OSLO: NLA Høgskolen Staffeldts
...
OSLO: NLA Høgskolen Staffeldtsgate (bildet) er den private høgskolen NLA Høgskolens avdeling i Oslo. Foto: Herman Frantzen
debatt
NLA-studenters praksis i Oslo
Del
Siden det dreier seg om et (arbeids)rettslig forhold, er rektor ved NLA farlig nær å bryte budet om falskt vitnesbyrd mot sin neste.

For en tid siden kommenterte jeg en leder i Dagen, som under overskriften «diskriminering av NLA Høgskolen» roste et innlegg fra høgskolens rektor Sødal «Med forbilledlig klar tanke og tale gjør NLA-rektoren tydelig hva saken dreier seg om.»

Jeg ga uttrykk for at det ikke var dekning for rosen.

Dette er blitt ubehagelig klart etter at jeg nå har fått lese den kontrakten som Sødals forgjenger Waaler undertegnet med en Oslo-skole.

Der heter det: «Praksisskolen v/ rektor forplikter seg til å utlyse praksislærerfunksjonene … [og] velge ut praksislærere etter dialog med tillitsvalgte og NLA Høgskolen.»

Det fremgår at det her er tale om funksjoner som utlyses, og der NLA deltar i ansettelsen. Dette innebærer ikke at angjeldende lærere blir tilsatt ved NLA, men NLA er sterkt inne i bildet. Og samarbeidet oppfattes som å «kjennetegnes ved felles identitet som lærerutdannere» - det vil si felles identitet med NLA.

Når det ikke melder seg interessenter, har ikke skolen og rektor noe annet valg enn å tre ut av avtalen.

Disse (arbeids)rettslige temaene gikk Sødal ikke inn på i sitt innlegg. I stedet hevdet han: «Det som nå foregår mot NLA er diskriminering ut fra meningsforskjeller.» Meningsforskjellene dreiet seg om NLAs omstridte verdidokument.

Men hvordan man enn snur og vender på saken, er det å la være å søke på en stilling eller en funksjon, ikke diskriminering. Tilsvarende gjelder hvis man velger å fratre på en lovformelig måte. Da to ansatte ved NLA for noen tid siden sa opp sine stillinger, var det ikke noen som kom på den tanke at de da diskriminerte studentene.

Når NLA.-rektor Sødal velger å omtale noe som er et arbeidsrettslig forhold, nemlig ikke å søke en stilling/funksjon, som diskriminering, og overhodet ikke drøfter problemet med referanse til gjeldende avtaler, tegner han et ufullstendig bilde.

Han skaper et inntrykk av det foreligger aksjoner fra skoler, mens det altså dreier seg om den rett individer har til ikke å søke (eller ikke å fortsette i) funksjoner eller stillinger de ikke ønsker.

Siden det her dreier seg om et (arbeids)rettslig forhold, er Sødal dermed farlig nær å bryte budet om falskt vitnesbyrd mot sin neste.

Sødal bør som rektor ha vært kjent med det avtaleverket som han valgte ikke å trekke inn i sin drøfting av det han påstår er diskriminering.

nla,praksis,karl øyvind jordell,oslo,lederartikkel