Ekteskapssyn og akademisk frihet
Akademisk arbeid og vitenskapelig forskning bygger på visse normer og verdier. Blant disse står respekt for sannhet, og dermed for velbegrunnet og veldokumentert argumentasjon, svært sentralt.
I praksis går imidlertid alle akademiske institusjoner lenger enn dette. Bevisste eller ubevisste normer som kan være mer eller mindre institusjonsspesifikke, vil alltid være integrert i et forskermiljø.
NLA har fått kritikk fordi denne institusjonen har nedfelt sitt verdigrunnlag i et dokument som blant annet inneholder følgende formulering: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den kritikken er det mulig å forstå. Akademiske institusjoner skal gi stort rom for tradisjonskritikk, og det må gjøres på en måte som ikke setter parentes rundt de tradisjoner institusjonen selv er tuftet på. Forskning som skal begrunne konklusjoner som er gitt på forhånd, er lite troverdig. Her har NLAs verdidokument rom for forbedring.
Den kritikken må imidlertid nyanseres. Det er ikke bare NLA og andre kristne høyskoler som arbeider med samlivsetikk ut fra overordnede normer. Det gjør også institusjoner som fremmer kjønnsforskning og såkalt skjev tenkning. Også disse står i en ideologisk kontekst som må gi stort rom for selvkritiske perspektiver for å være troverdig.
Er det sikkert at dette kravet, elementært som det er, blir tilfredsstilt på en god måte? Kritikk av NLA på dette punkt gir bare mening om den også er rettet mot institusjoner som fremmer alternative idealer i samlivsetikken uten å gi tilstrekkelig rom for kritiske perspektiver på disse idealene.
Akademiske institusjoner skal ha et visst rom for å formulere sine etiske og forskningsmessige idealer innenfor allment aksepterte normer for vitenskapelig arbeid. Men det må skje på en måte som ikke foregriper forskningens konklusjoner. Det gjelder både NLA og institusjoner med andre ideologiske preferanser.
Hadde NLA i sitt verdidokument skrevet at institusjonen ønsker å fremme forskning med et kritisk og konstruktivt perspektiv på det tradisjonelle ekteskapet, ville det etter min oppfatning ha vært mye mindre grunn til å kritisere institusjonen på dette punkt. Da ville NLAs verdisyn ha kommet til uttrykk som en forskningsprioritering, og det er det liten grunn til å kritisere.
