Hauges egne bøker er høyaktuelle i dag

Jeg tør påstå at budskapet Hans Nielsen Hauge kom med er like aktuelt i dag, ja, kanskje enda mer aktuelt. .

Mange har fått med seg at det er Hauge-jubileum i år, og det har vært skrevet mye om den betydning som Hauge hadde for Norges land. Jeg husker at jeg for mange år siden ble bedt om å tale på en Hauge-samling på Rolfsøy i Fredrikstad.

Jeg hadde lest mye om Hauge, men forstod at skulle jeg kunne si noe om hva det var med denne mannen som hadde en slik stor virkning på folket i landet, så måtte jeg forstå hva det var han forkynte. Jeg fikk lånt noen bøker fra min bror som hadde en samling av hans skrifter, og mens jeg leser dette forstår jeg hva som gjorde at han ble både elsket og hatet.

H an hadde tatt skriften på alvor og våget å tale det. Da ble det med ham som det ble med Jesus, det ble splittelse blant folket. Jesus sier i Luk. 12,51: «Tror dere at Jeg kom for å skape fred på jorden? Jeg sier dere: Langt ifra, heller splittelse!» og det står i Joh. 10,19: «Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han (Jesus) hadde sagt.»

Hauge talte datidens presteskap rett i mot og sier i en av bøkene sine: «Mange innbiller seg at de er Kristi tjenere og vil ha lønn i himmelen, men de vil ikke ta opp hans kors og følge ham. Derfor må de som de dårlige jomfruer bli stående utenfor.»

Prestestanden på Hauges tid var preget at rasjonalismen og var gode på mange menneskelige ting som skolegang, moral og dyrking av poteter, men hadde ingen forståelse av nødvendigheten av omvendelse og nytt liv. Hauge sier i en av bøkene om dem: «Så lenge djevelen får regjere i fred, er det ro, men så snart en rører ved byllen, eller slår i ormeredet, da blir det uro.»

Han skriver at «den som går i kirken for å høre Guds ord slik det fortolkes av prestene, blir invitert inn på den brede vei til himmelen». «Prestene taler om hvordan vi kan berike oss og få et godt jordisk liv.»

Hauge talte ikke for å lære opp folket, men for å få dem omvendt og født på ny!

Det var ikke Hauges moralpreken eller hans ord som forvandlet bygder og byer, men det var hans budskap om nytt liv ved Ånden. Det fortelles om Hauges besøk i Kyrksæterøra i 1802 i Hemne prestegjeld, at hans budskap gjorde et sterkt inntrykk og skolemesteren uttalte etterpå: «Guds ånd må tale gjennom dette mennesket.»

Prosten der, Schjelderup Borch, kalte Hauge for en bedrager, men likevel spurte han en av de nyfrelste i sognet om hva som kunne være årsaken til at Hauge med en eneste tale kunne påvirke folket mer, enn han hadde gjort ved alle sine taler i 20 år?

Den nyfrelste svarte: «det kom seg kanskje av at Hauge tale drevet av Den Hellige Ånd og muligens prosten manglet denne?» Biskop A. Chr. Bang skriver at Hauges ene besøk ble av gjennomgripende betydning for livet i dette prestegjeld.

I 1804 heter det at «nesten hele Hemnes befolkning tilhørte Hauge-sekten!». Når menneskene virkelig omvendte seg og ble født på ny, da gav han dem mye god opplæring i praktiske gjøremål. Han så på latskap som en stor synd.

Når vi ser utglidningen som har skjedd i Den norske kirke og ellers i kristenheten, så er det kanskje enda mer behov for Hauges bøker i dag enn på hans egen tid. Hauge var svært bevisst på at det bare var Bibelen bokstavelig som var sannheten. Dette innprenter han igjen og igjen i sine bøker, og det interessante er at Hauge er like radikal på dette i sine siste år som han var i begynnelsen. I sitt «testamente» formaner han sine venner at de ikke må tro på noen skrifter som ikke helt stemmer med Bibelen.

De kan gjerne lese andre bøker, men må passe på at de er helt i trå med den bokstavelige forståelsen av Bibelen. Dette budskapet bør jo være enda mer aktuelt i dag, da det ikke er mange prester igjen som tør å stå for en bokstavtro Bibelforståelse. Og dette gjør seg også gjeldende i pinse-karismatiske og frie menigheter.

Det gledelige er at de to første av Hauges bøker, de som virkelig skapte vekkelsen i tillegg til hans muntlige forkynnelse, de er oversatt til vanlig norsk språk og er lett tilgjengelige. Jeg tør påstå at det er umulig å kunne ha noen formening om Hauge om en ikke har satt seg inn i hva han forkynte! Han hadde søkt Herren lenge og inderlig i forkant av vårdagen da han opplevde sin åndsdåp mens han sang det andre verset i sangen «Jesus din søte forening å smake».

Det avslutter med: «Jeg og hva mitt er jeg gjerne vil miste, blott du alene i sjelen får bo!» Da kom Den Hellige Ånd over ham og kalte ham til tjeneste.

I løpet av den første sommeren skrev han de to første av sine bøker, som han sier er det budskapet Herren kalte ham til å bringe det norske folk. Jeg tør påstå at dette budskapet er like aktuelt i dag, ja, kanskje enda mer aktuelt. Les bøkene selv og bli overbevist om det.