MANNLIG FORSAMLING: Slik evang
...
MANNLIG FORSAMLING: Slik evangeliene framstiller det, var det åpenbart maktpåliggende for Jesus å innstifte kirkens sakramenter i en forsamling av menn. Hvorfor var det det, spør innsenderen. Foto: Adobe Stock
debatt
Kjønnsforståelse og kvinnelige prester
Del
Slik evangeliene framstiller det, var det åpenbart maktpåliggende for Jesus å innstifte kirkens sakramenter i en forsamling av menn.

I sin anmeldelse av Oddvar Søviks bok Her er ikke mann eller kvinne i Dagen 22. mars kommenterer Rolf Kjøde også min bok Bibelen uten filter.

Han mener det gir utgangspunkt for interessante refleksjoner over forskjellen mellom Søviks funksjonalistiske forståelse av tjeneste og nådegaver og min annerledes orienterte tilnærming.

Det er nok riktig. En utforming av menighetens ledelse som er underordnet hensynet til det vi ser som tjenlige ordninger, er noe jeg er skeptisk til.

En svakhet med en slik samlesning er imidlertid at han da leser min bok ut fra en annen problemstilling enn den er skrevet for å belyse. Min bok handler nemlig ikke om kvinnelige prester, men om kjønnsforståelse.

Kvinner og menn er ulike; det er en nokså elementær observasjon. Ulikheten er til og med ganske vesentlig både i den forstand at vi opplever noen av livets viktigste begivenheter ulikt, og i den forstand at denne ulikheten er det vi alle er blitt til ved.

Å benekte denne ulikheten for eksempel ved å utarbeide ordninger for likekjønnede ekteskap blir da et irrasjonelt og selvmotsigende prosjekt.

Dette er Bibelens forfattere vel klar over, selv om det knapt er nødvendig å slå opp i Bibelen for å finne det ut. Men når en benekter det, stiller en seg selv i et nokså problematisk forhold både til Bibelen, fornuften og erfaringen.

Dette er Kjøde og jeg enige om. Det er kanskje også Søvik, selv om han i sin bok ikke kommenterer dette spørsmålet i det hele tatt. Det kan man finne påfallende.

Han understreker med rette at bibelord må tolkes i sin sammenheng, men unnlater å si noe om den kjønnsforståelse som er sammenhengen for den nytestamentlige tjenesteteologi.

Både Jesus, apostlene og den samlede kirkehistorie gjennom nesten to tusen år trakk imidlertid den konklusjon at denne forskjellen mellom kvinner og menn også bør komme til uttrykk i den måten tjenesten i menigheten organiseres på. Hvorfor gjør de det?

Jeg synes det er et fascinerende spørsmål nettopp fordi det er forankret i en kjønnsforståelse som er så annerledes enn vår.

Det utfordrer derfor et av vår tids tabuer – at det er forskjell mellom menn og kvinner, er noe vi helst ikke vil snakke om, hverken i kirke eller i samfunn.

Men det er viktig å utfordre tabuer, både de kulturelt dominerende og de som får fotfeste i de tradisjoner vi selv identifiserer oss med. De bibelske forfatterne gjør det hele tiden.

Jeg skrev Bibelen uten filter fordi jeg tror det er viktig å være seg bevisst at det er dette som er kvinneprestdebattens ramme og forutsetning. Vi ser det tydeligere nå enn da vi hadde en debatt om kvinnelige prester på 1960- og 70-tallet.

Derfor kommer vi ikke videre ved å resirkulere de gamle argumentene slik Søvik gjør, og vi kommer heller ikke så mye lenger om vi, slik Kjøde gjør, later om min bok er skrevet for å svare på de samme spørsmålene.

Jeg stiller helt andre spørsmål, og da er det kanskje ikke så rart om også svarene blir litt annerledes.

Slik evangeliene framstiller det, var det åpenbart maktpåliggende for Jesus å innstifte kirkens sakramenter i en forsamling av menn.

Hvorfor var det det? Kanskje vi skulle gi det spørsmålet et ettertankens rom i stedet for å ile til med alle de korrekte forklaringene?

rolf kjøde,knut alfsvåg,kjønn,identitet,oddvar søvik,debatt,meninger,kvinnelige prester,kvinneprester