«Homofile har gått fra å bli k
...
«Homofile har gått fra å bli kriminalisert og sett på som syke av den norske staten, til å få respekt for deres grunnleggende menneskerettigheter – på lik linje med alle andre mennesker», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Marko Beric / Alamy / NTB
debatt
Bufdir jobber kunnskapsbasert
Del
Noen av hovedutfordringene som gjenstår, er å få bukt med negative holdninger og mangel på kunnskap i deler av befolkningen.

I leserinnlegg i Dagen 5. og 25. mars hevder Inger Marit Sverresen at Bufdirs arbeid på lhbtiq-området er gjennomsyret av «radikal kjønnsteori» og at vi står i fronten for en «seksuell revolusjon».

Det stemmer at det har skjedd en revolusjon på dette likestillingsområdet de siste tiårene. Homofile har gått fra å bli kriminalisert og sett på som syke av den norske staten, til å få respekt for deres grunnleggende menneskerettigheter – på lik linje med alle andre mennesker.

En lignende utvikling har skjedd for personer med kjønnsinkongruens. Fra å ha blitt sykeliggjort av myndighetene og avkrevd sterilisering for å få deres kjønnsidentitet anerkjent, regnes gruppen i dag som en del av et naturlig kjønnsmangfold med rett til egen identitet.

Holdningene i den norske befolkningen til lhbtiq-personer har også blitt stadig mer positive de siste årene.

Den «seksuelle revolusjonen» på lhbtiq-området bygger med andre ord på et bredt stortingsflertall, og har handlet om å sikre grunnleggende menneskerettigheter til gruppen.

Her har vi i Norge kommet langt, samtidig som det fortsatt er en vei igjen å gå. Noen av hovedutfordringene som gjenstår, er å få bukt med negative holdninger og mangel på kunnskap i deler av befolkningen.

I Sverresen sine leserinnlegg uttrykkes det bekymring for at Bufdirs arbeid er basert på «radikal kjønnsteori».

Bufdirs rolle som fagdirektorat på likestillingsområdet innebærer at vi iverksetter beslutninger og vedtatt politikk fra regjeringen og Stortinget. Vi kan her forsikre om at Bufdirs arbeid på lhbtiq-feltet er kunnskapsbasert.

Det betyr at vi har en systematisk tilnærming til innhenting av kunnskap, hvor forskning, praksiserfaringer og brukererfaringer er sentrale for hvordan vi både utvikler faglige råd og implementerer politikk.

Bufdirs samarbeid med ­sivilsamfunnsaktører på lhbtiq-området problematiseres også i innleggene til Sverresen.

Brukerinvolvering er imidlertid lovpålagt i forvaltningen, og gjøres på alle Bufdirs fagfelt – det være seg vold i nære relasjoner, barnevern, familievern eller likestilling.

Vår verdsetting av brukererfaringer er basert på verdien av at vi ønsker å tale med, og ikke for, personene som på ulike måter kan påvirkes av vårt arbeid.

Bufdirs skal fortsette å være et tydelig fagdirektorat i arbeidet for å fremme likestilling og ikke-diskriminering for lhbtiq-personer.

I møte med dagens utfordringsbilde på lhbtiq-området – fortsatt preget av mangel på kunnskap og negative holdninger – er det desto viktigere med en kunnskapsbasert praksis i forvaltningen.

inger marit 
sverresen,bufdir,anna bjørshol,kjønn,identitet,debatt,meninger