Når skal barnet få rettsvern,
...
Når skal barnet få rettsvern, spør innsenderen. Foto: Adobe Stock
Debatt
Når skal barnet få rettsvern?
Del
Åpent brev til Den norske kirke, KrF og helseministeren.

Årlig foretas det 12.000 svangerskapsavbrudd i Norge. Men dette skjer uten at det har vært gjennomdrøftet og klarert i full åpenhet når det gjelder flere sider som lovlighet, psykisk helsepåvirkning, menneskerettigheter, om det er samfunnsetisk forsvarlig, eller demografisk tilrådelig. Det er flere spørsmål og problemer som ikke er blitt gjennomdrøftet og fått entydige svar på, eller funnet gode løsninger for.

Fra flere hold – fra enkeltpersoner, jordmødre, leger og helsepersonell blir det lavmælt hevdet at et stort antall av de kvinnene som har fått utført abort har sterke traumatiske ettervirkninger. Dette er alvorlig og må undersøkes og utredes skikkelig. Er det hold i påstandene, må de tas grep, da det er et betydelig, men tilslørt helseproblem.

Det er en kjensgjerning – et universelt faktum – at svangerskap og barnefødsel er den største hendelse som skjer i menneskeslekten. Et utall av kvinner kan bekrefte det. Da er det ganske naturstridig at en stor del av påbegynte svangerskap ender med destruering av dette gryende mennesket.

Det meningsløse blir ekstra synliggjort når det parallelt med abortutskrapingene noen skritt unna kjempes for å berge prematurer og avhjelpe andre slags fødselskomplikasjoner. Likens utføres omfattende fertilitetstiltak for de som trenger det.

I TV-serien: «Når storken flyr forbi» – som går på skjermen i disse tider – avdekkes et sårt savn – sorg og brustne håp når dette universelle behovet ikke blir innfridd: Det å få et barn, sitt eget avkom, barn av slektens blod, den neste generasjon som skal føre livet videre.

Abortpraksisen vår kolliderer brutalt med nobelprisvinner Albert Schweitzers vektige utsagn: «Ærefrykt for livet», og Moder Teresas utsagn om abortpraksisen vår.

Noen helt grunnleggende spørsmål må tas opp og bli avklart:

1) Når blir et foster en egen identitet – sitt eget selv?

2) Når har et foster menneskeverd og omfattes av menneskerettighetene?

3) Når skal barnet få rettsvern?

Alle forsøk på å nærme seg abortproblematikken i det offentlige rom har hittil strandet. Det skjer en polarisering – og underordnede sider som nemnder, voldtekt, incest, Downs syndrom, kloke koner og strikkepinner blir blåst opp og gjort til hovedsak. Disse perifere sidene får ufortjent oppmerksomhet, debatten sporer av, frontene blir steilere, og ingenting positivt skjer.

La dette ligge. Det får komme i sin tur, men sett i verk en grundig utreding om de prinsipielle sidene ved abortinngrep og konsekvensene for de involverte: Mor, barn, far, samfunn – lovverket og menneskerettighetene – og spesielt de psykiske ettervirkningene hos mødrene som har opplevd abort.