Vi står på kirketrappa og gråter

Åpent brev til Kirkerådet v/ Kristin Gunleiksrud Raaum og til Preses Olav Fykse Tveit.

Biskop Anne Lise Ådnøy har bestemt at presten vår, Bård Boye, skal skifte arbeidssted mot sin vilje. Jeg reagerer sterkt på måten dette blir gjort på, og har mange spørsmål.

For det første: Har demokratiet forlatt kirken? Her har vi flertall i stab, menighetsråd, fellesråd og i selve menigheten (500 fakler på kirketrappen, utallige leserinnlegg, brev og varsler taler sitt), som ikke ønsker at presten skal forsvinne.

Når biskopen blir konfrontert med dette er svaret at det er en personalsak og «en helhetsvurdering».

I lovverket «tjenesteordning for menighetsprest» § 9 heter det blant annet at «Endring av særskilt arbeidsområde eller faste arbeidsoppgaver skjer etter en samlet vurdering der både prestenes, menighetenes og bispedømmets interesser vektlegges.»

Min opplevelse er at i denne saken blir verken prestens eller menighetens interesserer vektlagt. Bård Boye blir sittende igjen i et lokalsamfunn der spekulasjonene og ryktene flyr.

Jeg opplever at biskopen har ødelagt en menighet med mange frivillige. Til Stavanger Aftenblad har stiftsdirektøren sagt at Jørpeland menighet har gode ressurser til å «gå videre» (SA 9.2.21).

Nå er saken den at minst 60 av 80 frivillige har sagt fra seg sin tjeneste i kirken, og vil ikke ha noe med gudstjenesten å gjøre etter behandlingen som prest Bård Boye har fått av biskopen.

For befolkningen på Jørpeland har denne avgjørelsen, som jeg opplever har tatt blitt tatt på tynt grunnlag, fått store konsekvenser.

All usikkerheten det siste året knyttet til om Boye ville bli tvangsflyttet eller ikke har også gjort at givertjenesten er redusert med 70 prosent, og vi står i fare for å bli nedbemannet.

Og jeg spør: hvor er disse ressursene nå og hva gjør biskopen med det? Denne avgjørelsen har også ført til at mange av medlemmene i Jørpeland menighet har meldt seg ut av Dnk.

Kan biskopen få ødelegge på en slik måte, uten at det får konsekvenser?

Seks av åtte ansatte sendte tidlig i januar inn et løsningsforslag om forsoning gjennom dialog, men jeg opplever at forslaget vårt treneres.

Kirkevergen skriver i sakspapirer til fellesrådsmøte 25.02.21 at vårt forslag til løsning er prøvd flere ganger via bedriftshelsetjeneste og personalrådgiver i bispedømmet.

Jeg som ansatt vil påpeke at selv om både bedriftshelsetjeneste og personalrådgiver har vært inne i miljøet, har vi ikke fått anledning til å snakke sammen.

I en pressemelding i november i fjor sier stiftsdirektør og kirkeverge at de vil fortsette å jobbe grundig gjennom samtaler og kartlegging med å finne løsninger for Jørpeland. Som ansatt kan jeg si at jeg ikke har hatt noen samtaler med verken biskop eller kirkeverge siden den tid.

Jørpeland menighet er kjent for å ha en friere og mer karismatisk gudstjeneste.

Biskop Anne Lise Ådnøy på sin side, har uttalt til at hun tilhører dem som synes «mangfoldet har gått litt for langt» i forbindelse med gudstjenestereformen, og sier blant annet: «Det er nødvendig å gjøre gudstjenesten mer gjenkjennelig, både for ansatte og for dem som går til gudstjeneste.» (Stavanger Aftenblad 17. april 2019.)

Dessverre har mangel på informasjon vedrørende flytting av presten vår nå ført til at mange spør om biskopens agenda. Er dette en personalsak, slik det legges frem? Eller handler det om at hun ikke er fornøyd med måten Bård Boye forretter gudstjenester på?

Biskopen bør ta innover seg at slike spekulasjoner har blitt samtaletema blant medlemmene i Jørpeland menighet. Vi ville hatt godt av om hun svarte direkte på spørsmålene våre omkring dette.

Bård Boye blir sittende igjen i et lokalsamfunn der spekulasjoner og stygge rykter flyr. Dette går ut over han og familien hans. Jeg syns ikke biskopen gjør nok for å avkrefte disse ryktene, enda hun har sagt at «presten ikke har gjort noe galt».

Jeg opplever heller ikke at kirkeverge og andre ansatte på bispekontoret tar ansvar for saken. Hvem har tilsyn med arbeidet som biskopen gjør? Jeg spør igjen: er det greit at biskopen splitter slik, uten at det får konsekvenser?

Jeg har varslet internt, og nå ber jeg offentlig og innstendig om at Kirkerådet og preses skal gripe inn og hjelpe den lidende menigheten på Jørpeland.

Engasjementet i lokalsamfunnet er stort, alt fra barn til ungdom, voksne og gamle engasjerer seg i denne saken, står på kirketrappa og er fortvilte og gråter.

Flere opplever også dette som opprivende og traumatisk i sitt eget liv, deriblant meg selv. Dette kommer ikke til å gå over.

Dersom dere ikke gjør noe nå kommer dere, sammen med biskopen, til å være ansvarlige for at hundrevis av mennesker mister sin tilhørighet til menigheten og Den norske kirke. Kirken kan ikke leve med en slik måte å behandle sine ansatte.