Rusreformens løgner
Er det greit at skoleelever fra 12–18 år kan ha lommene fulle av narkotika, uten at skolen eller politi kan gjøre noe?
Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk, ikke lenger skal straffes. Regjeringen mener at år med strafferegime har lært oss at straff ikke virker. Dette brukes som begrunnelser for den nye rusreformen.
Løgn nr. 1, «mindre mengder narkotika». Rusreformens tanker er at besittelse og bruk av narkotika til eget formål ikke skal straffes. Hva har regjeringen satt som straffefri mengde narkotika?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Du kan ha på deg 2 gram heroin, 2 gram kokain og 10 gram cannabis. Det tilsvarer mer enn 100 brukerdoser for ikke-tilvendte. Du kan ha 3 typer narkotiske stoff samtidig, i disse mengder uten å slippe straff.
Men du kan også ha for eksempel inntil 2 kg khat, 5 gram heroin, 5 gram kokain eller 15 gram cannabis (3 av disse er du oppe i over 200 brukerdoser), hvor hovedregel er en påtaleunnlatelse.
Dette er ikke små eller mindre mengder brukerdoser!
Er det greit at elever på mellomtrinnet, ungdomsskolen eller videregående, kan ha store mengder narkotika i lommene, uten at skolen eller politi kan gjøre noe?
Hvordan vil skolegården i Norge se ut om noen år, om denne rusreformen får gjennomslag? Narkotikaproblemet på skolene er store nok allerede, om ikke regjeringa skal avkriminalisere bruk og besittelse i tillegg.
Løgn nr. 2, «Norsk ruspolitikk med straff, virker ikke». Regjeringen konkluderer med at straff ikke virker og at den norske restriktive ruspolitikken er feilslått. Selv om Norge ligger høyt på overdosedødsfall, så er ikke dette alene nok til å si at norsk ruspolitikk har feilet.
Det å hindre rekruttering inn i rus, er helt avgjørende. Det hjelper lite på sikt å ha søkelys på behandling om man ikke gjør noe med rekrutteringen.
Folkehelseinstituttet trekker fram ESPAD-undersøkelsen som viser at 6,5 prosent av norske ungdommer i alderen 15–16 år har brukt cannabis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Portugal trekkes fram i utvalgets utredning som et land å se hen til, de ligger på 14 prosent, mer enn dobbelt så mye som Norge. Tsjekkia og Frankrike ligger på 30 prosent. Her har norsk ruspolitikk viktige og gode resultater.
Norske ungdommer bruker minst narkotika i Europa. En konsekvent og streng narkotikapolitikk samt godt politiarbeid, skal ha mye av æren for det. Potensielle førstegangsbrukere må fortsatt få tydelig signal: Avstå fra bruk!»
Løgn nr. 3, «få hjelp isteden». Mottoet er jo fra straff til hjelp. Men hjelp til hva? Er det hjelp til å slutte å ruse seg? Eller hjelp til å ruse seg i fred uten strafferettslige konsekvenser?
Men konsekvenser får det for Norge. Flere inn i rus, betyr større budsjettbelasting til NAV og helsevesenet i titalls år fremover.
Man kan ikke behandle unge og førstegangsbrukere likt med garva narkomane. Disse tunge brukerne skal få hjelp, men det greier vi uten å avkriminalisere bruk og besittelse.
Mange ungdommer ser ikke selv at rusbruken deres er problematisk. Dermed har de ingen interesse av å gå til en samtale, foruten det å slippe et gebyr. Vider oppfølging etter den samtalen er definert som helsehjelp, og dermed frivillig.
Ruskontrakter som er et godt verktøy helsepersonell bruker i dag, mister også mye av sin effekt. Ungdommen slipper i dag en straffereaksjon ved å gå inn i en ruskontrakt som forplikter å holde seg rusfri.
Nå vil de slippe en straffereaksjon, dermed ingen motivasjon til å gå inn i en ruskontrakt. Det vil si ungdom får mindre hjelp til å slutte med rus. Det er heller ikke satt av større summer for å styrke kommuner og helsevesenet for å bedre tilbudet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ved en avkriminalisering tar vi fra sårbar ungdom enda et argument til å si nei.
Ved denne rusreformen, vil Norge ha den mest liberale ruspolitikken i hele Europa. Fagpersonell som helsesykepleiere og politi er meget bekymret over denne reformen.
Rusreformen blir da en gavepakke til de kriminelle gjengene og et farlig eksperiment for Norges fremtidige ungdom.
