MIFFs lettsindige holdning til begreper
Conrad Myrland har en svært lettsindig holdning til mange sentrale begreper. Selvstyre, folkerett og demokrati er noen eksempler.
Det er med en viss overraskelse vi leser MIFFs leder Conrad Myrland sitt innlegg i Dagen 22. februar.
Det å påstå at Vestbredden ikke er okkupert av Israel, men derimot ble «frigjort av israelske styrker i 1967» er en klar endring i forhold til organisasjonens tidligere holdning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det er ikke overraskende i forhold til de holdninger styremedlem og tidligere styreleder Jan B. Rødner har vist på sosiale medier.
Ordet okkupasjon er «tidens sprogbruk» og brukes «bare for enkelthets skyld» er MIFFs holdning i dag. Dette gir grunn til ettertanke. Er det andre begreper som MIFF bruker for enkelthets skyld og i henhold til «tidens sprogbrug». Kan vi stole på noe av det MIFF formidler?
La oss sjekke litt fakta rundt noen påstander fra Myrland i den nevnte artikkel:
«Palestinerne har forøvrig h att sivilt selvstyre de siste 25 årene»
Selvstyret som palestinerne har er sterkt begrenset og gjelder i alle tilfelle bare over deler av områdene.
Palestinerne har ikke kontroll med grenseoverganger, luftrom, import og eksport av varer, tollsatser eller andre avgifter.
Palestinerne har ikke egen kontroll på strøm, vann, telekommunikasjon eller postgang. Selvstyre er definert som «rett til selv å bestemme i egne anliggender». Det er vel ingen tvil om at palestinerne ikke har rett til å bestemme i forhold til de fleste anliggender.
Det finnes ingen FN-resolusjoner som sier at den militære kontrollen av Judea og Samaria – er folkerettsstridig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ikke okkupasjonen i seg selv som er problemet. Problemet er måten okkupasjonen gjennomføres på. Internasjonale konvensjoner som 4. Geneve-konvensjon, Haag-resolusjonen og Roma-vedtektene gir klare føringer på hva Israel som okkupantmakt kan gjennomføre.
Opprettelsen av bosetninger, ensidig utnyttelse av naturressurser, bygging av sikkerhetsgjerdet, etnisk rensing i deler av områdene er eksempler på klare folkerettsbrudd.
Resolusjon 2334 er vedtatt etter kapittel VI i FN-charteret og er derfor ikke bindende og ikke folkerett.
Denne resolusjonen referer til gjeldende folkerett og krever at Israel etterlever de krav som blant annet 4. Geneve-konvensjon pålegger okkupanten. Videre pålegger den partene å opptre i henhold til internasjonal lov og humanitær lov spesifikt.
Så Myrlands påstand faller naturligvis på sin egen urimelighet: «De israelske bosetningene på Vestbredden dekker kun tre prosent av arealet.»
Ifølge den israelske organisasjonen B`Tselem kontrollerer bosetningene over 40 prosent av totalarealet på Vestbredden. Her snakker vi om infrastruktur, parker, naturreservater og militære øvingsfelt.
Disse områdene er fullstendig forbeholdt den jødiske befolkningen. Ser man på utviklingen i antall bosettere på okkuperte områder har antallet steget jevnt og trutt siden 1967. På Vestbredden utgjør de i dag omtrent 450.000. Siden de famøse Oslo-avtalene har antallet tredoblet seg. Antall bosetninger utgjør i dag 266 stykker. Det er i snitt nesten fem stykker per år.
«Samtidig åpner det for en ny forståelse av folkeretten omkring Svalbard.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er vanskelig å forstå hvorfor Myrland blander Svalbardtraktaten inn i denne saken. Poenget er sannsynligvis å vise at jødenes rett til landet står like sterkt som Norges krav på suverenitet på Svalbard. Det er imidlertid vesensforskjell på Svalbardtraktaten og Palestinamandatet.
Der Svalbardtraktaten er spesifikk og klar på alle forhold er Palestinamandatet tilsvarende vagt og uklart. Svalbardtraktaten sier i klartekst hvem som har suverenitet, hvilke områder suvereniteten gjelder for og hvilke krav andre stater har til området. Palestinamandatet sier ingenting om suverenitet, grenser eller andre staters krav.
«Ap velger lovgivning basert på sharia i stedet for demokrati og vestlig rettsstat.»
Demokrati? Rettsstat? For hvem? I hvert fall ikke for de 5,2 millioner palestinere som lever under israelsk kontroll. Palestinere på Vestbredden lever enda, etter 54 år med okkupasjon under militærlover. Mens deres naboer lever under sivil israelsk lov.
Bosetterne har stemmerett i israelske valg. Palestinerne i Øst-Jerusalem har ingen nasjonal stemmerett. Ikke får de stemme i nasjonale valg i Israel og Israel nekter også å la de stemme i palestinske valg.
Et annet eksempel ser man når den jødiske høytiden Purim skal feires. Det betyr at Israel i praksis stenger alle sjekkpunkter i minimum tre dager.
Hvilke konsekvenser dette har for dagliglivet til palestinerne kan man jo tenke seg selv. Hvilke vestlige rettsstater opptrer slik? Hvilke vestlige rettstater opptrer med to lovverk basert på etnisitet? De stater Myrland kan sammenligne Israel med er nok klassifisert som noe helt annet.
Oppsummert er det vel liten tvil om at Myrland har en svært lettsindig holdning til mange sentrale begreper. Selvstyre, folkerett og demokrati er noen eksempler. Like merkbart er det at Myrland sjelden forteller den hele sannhet, men velger å plukke ut en liten bit av sannheten på en måte som fremstiller Israels okkupasjon som helt legitimt og gjerne palestinerne som den aggressive part.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Til slutt er det greit å knytte en kommentar til Myrlands sluttreplikk. Beskyldninger om antisemittisme er lavmål. Når man må ty til hersketeknikker som dette har man i prinsippet avslørt en total mangel på argumenter. Men det er klart hva MIFF ønsker å oppnå. Å stilne all legitim kritikk av Israel.
