FILMHELT: Lekpredikant som fil
...
FILMHELT: Lekpredikant som filmhelt. Skuespiller Per Sunderland (tv) i rollen som Hans Nielsen Hauge i spillefilmen med samme navn – fra Norsk Film i 1961. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB
debatt
Mer haugiansk kapitalisme: 
Inspirert av arven
Del
Hvordan kan et næringsliv i dag bli inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, 250 år etter hans fødsel?

Partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, tar til orde for «Mer Hauge i næringslivet» i avisen Dagen 26. februar 2021. I innlegget pekes det på den viktige samfunnsbyggende rollen Hans Nielsen Hauge og haugianerne har hatt i norsk historie.

Samtidig trekkes det frem at vi trenger et næringsliv som er preget av det samme Hauge stod for, som tar samfunnsansvar og bærekraft på alvor, også i fremtiden.

Dette er viktige perspektiver å løfte frem i en tid hvor vi står overfor store og nødvendige endringer, både når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling. Men spørsmålet er altså: Hvordan kan et næringsliv inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge se ut i 2021?

Noen vil kanskje være skeptiske til hele premisset som trekkes opp her. Er det ikke en fare for noen vil «kuppe Hauge» og ta ham til inntekt for sitt eget syn? Skape en Hauge «i sitt eget bilde»? Kan det ikke gå inflasjon i dette og ende opp med at vi representerer noe helt annet enn det Hauge ville stått for?

Det er selvsagt viktig at vi baserer oss på en så korrekt historisk forståelse av Hans Nielsen Hauge og haugianerne som mulig. De siste årene er det forsket en del på de haugianske næringsvirksomhetene og det er flere spennende prosjekter på gang om dette i tiden som kommer. Så her har vi noe å bygge på.

Miljøet jeg selv representerer, Hauge School of Management på NLA Høgskolen, er en aktiv bidragsyter på dette området. Blant annet jobber vi med en artikkelsamling i forbindelse med jubileet hvor vi ser på de haugianske næringsvirksomhetene og deres samfunnsoppdrag.

Samtidig er det en stor forskjell på å være inspirert av arven etter Hauge og det å «kuppe» ham. Arven etter Hauge er mangfoldig og rik og dekker mange forskjellige områder. Selv fylte han mange ulike roller som for eksempel investor, forkynner, skipsmegler, åndelig leder, gründer, og skipsreder. Så mange kan nok finne inspirasjon her og takhøyden bør nok derfor være høy for dette.

Men det er selvsagt noe annet å plassere Hauge tydelig inn i en sammenheng hvor han ikke nødvendigvis hører hjemme. Et eksempel på dette er å forsøke å gjøre Hauge til en kommunist. Dette er det historisk lite dekning for, spesielt hvis vi legger til grunn den vanlige betydningen av ordet, nemlig en stats- og sentralstyrt økonomi hvor den private eiendomsretten erstattes med statlig eierskap.

At Hauge i det første næringsprosjektet han forsøkte å dra i gang i Ådalen i 1800/1801 forsøkte seg på en variant av felleseie, er ikke argument som støtter dette. Prosjektet ble for øvrig ikke godkjent og Hauge forlot etter hvert tanken om felleseie.

Men tilbake til utgangspunktet: Hvordan kan et næringsliv som er inspirert av arven etter Hauge, hvor vi forsøker å legge til grunn en historisk korrekt forståelse av haugianerne og deres næringsvirksomhet, se ut i 2021? Vi lever selvsagt i en annen tid med andre utfordringer, men noen av de grunnleggende prinsippene bør det være mulig å omsette til vår situasjon. La meg forslå tre ting, som en start:

Tørre å utfordre det etablerte og vilje til nytekning.

Starte verdibaserte virksomheter som forener finansielle og sosiale mål.

Mobilisere et nettverk av personer, organisasjoner, grupper og ulike initiativ som bidrar til et mer bærekraftig og samfunnsengasjert næringsliv.

Hauge var villig til å utfordre det etablerte og betalte en høy pris for dette med mange år i fengsel. Men han bidro også med å skape et alternativ, nemlig bevegelsen som han startet. Gjennom forkynnelse, gründervirksomheter, bøker, nettverksbygging, osv. ble dette en folkebevegelse som har preget det norske samfunnet frem til våre dager.

Entreprenører eller ­ gründere som forener finans­ielle og sosiale mål, kalles ofte sosiale entreprenører. For å løse de samfunnsproblemene vi står overfor i dag, som fattigdom, klima- og miljøtrusselen og ensomhet, trenger vi en aktører som klarer å få til en felles innsats på tvers av privat, statlig og ideell sektor.

Sosialt entreprenørskap er en måte å løse dette på, hvor det startes virksomheter som både er finansielt og sosialt bærekraftige og som har et tydelig samfunnsbyggende formål. Arven etter Hauge kan være en flott inspirasjonskilde for å få til dette.

debatt,hans nielsen hauge,KrF,kjell ingolf topstad,nla høgskolen,grunder-tiltak,entreprenørskap