Kirkerommets fellesskap

Å samles til gudstjeneste og andre religiøse samlinger, er en svært viktig del av mange menneskers liv og blir enda viktigere i krisetid. Det kjenner jeg selv på. I den tøffe tiden vi er i betyr fellesskapet ekstra mye.

Jeg er glad for at tros- og livssynshus kan åpne dørene. Nå kan vi gå til gudstjeneste igjen.

Frem til nylig har det vært et skille mellom arrangementer med fastmonterte seter og arrangementer uten fastmonterte seter. Det betyr at det har vært et skille mellom for eksempel kino og en gudstjeneste.

Det har vært skille mellom to ellers like lokaler, avhengig av om stolene har vært fastmontert.

Vi har kunnet være 200 i den ene salen, men kun 10 i den andre. Vi går nå bort fra dette. Vi lager et tydeligere regelverk for arrangementer med like regler for alle typer lokaler der folk sitter.

Selv om vi fortsatt fraråder arrangementer som samler deltakere fra ulike kommuner, vil likebehandlingen åpne for at mange flere lokaler kan tas i bruk. Når vi går fra fastmonterte og over til faste, tilviste sitteplasser, blir det nye felles taket på 100 personer. Med dette likebehandler vi ulike kinoer, kirker og ulike typer forsamlingslokaler. Det er viktig at krav er tydelige, logiske og forståelige.

Dette har vært et sterkt ønske både fra deler av kultursektoren, hoteller og fra tros- og livssynssamfunn. Jeg er glad for at vi nå kan gjøre denne endringen. Jeg har tillit til at tros- og livssynssamfunn vil etterleve de smittevernanbefalingene som helsemyndighetene kommer med for slike samlinger.

Å samles til gudstjeneste og andre religiøse samlinger, er en svært viktig del av mange menneskers liv og blir enda viktigere i krisetid. Det kjenner jeg selv på. I den tøffe tiden vi er i betyr fellesskapet ekstra mye. Trosfriheten står sterkt i Norge.

Tros- og livssynssamfunnene har i lang tid vært underlagt store begrensninger når det gjelder den kollektive tros- og livssynsutøvelsen. Den kollektive siden av tros- og livssynsutøvelsen er for mange sammenvevd med troens innhold.

Det å være KrF-leder og forsvare stengte kirker, trodde jeg aldri skulle skje. Samtidig har vi vært i en smittesituasjon siden november hvor spørsmålet ikke har vært hvor vi kan åpne mer opp, men det motsatte.

Regjeringen har lyttet til faglige råd om hvordan begrense smitte i den kritiske perioden vi er inne i, og det har vært gjort innstramminger på mange områder. Jeg har hele veien hatt som mål å få åpnet tros- og livssynshus igjen, på en smittevernfaglig god måte. Og ikke minst med et tydeligere regelverk enn det vi har hatt.

Smittesituasjonen tilsier dessverre ikke at vi nå kan åpne for mange flere store arrangementer. Endringen vi gjør nå betyr lettelser for noen og innstramming for andre. Men Helsemyndighetene er tydelige på at en antallsbegrensning på 200 personer for alle ikke er forsvarlig i dagens situasjon.

Tros- og livssynssamfunnene har gjort en formidabel innsats i denne krevende tiden. Det har jeg også understreket i de møtene jeg har hatt med Den norske kirke og organisasjonene på tros- og livssynsfeltet. Tusen takk for den innsatsen dere gjør både for å forhindre smitte, men ikke minst for det arbeidet dere har gjort for at det har vært mulig å være samlet digitalt.

Det er et arbeid det står stor respekt av. Vi vet at tiden fremover ikke blir enkel når det gjelder å håndtere pandemien. Men at vi nå fysisk kan samles igjen, med nødvendig avstand, er et steg i retning av en mer normal hverdag.