«I stillheten åpnes hvilens innerste rom: å slippe alt i tillit til Guds omsorg», skriver Joachim Grün (bildet).

Avgjørende kulturelt paradigmeskifte

Det er vår angst for å få for lite til og ut av livet, som stresser og pisker oss i virksomhetens fengsel.

Gratulerer med søndagens fødselsdag og 1700-jubileum: 3. mars!

I dag fikk vår kultur sin hviledag. Det var 3. mars 321 e.Kr. at Keiser Konstantin den Store innførte, i hele sitt rike, den jødiske skikken å holde én dag i uken hellig, som hviledag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette skjedde kort tid før han ble kristen. På de første sidene i GT leser vi at Gud selv hvilte etter å ha skapt verden. Arbeid skulle ikke beherske hele vårt liv.

Det 3. bud blant de 10 bud minner oss på det, som Guds vilje for alt det skapte. Denne friheten fra all strev og prestasjonspress skulle vise seg som en kilde til glede og helse.

Det ble en søyle som de kristne og arbeiderbevegelsen sammen slo sine armer rundt. I vår tid utdyper retreatbevegelsen søndagens velsignelse.

I stillheten åpnes hvilens innerste rom: å slippe alt i tillit til Guds omsorg. Det er vår angst for å få for lite til og ut av livet, som stresser og pisker oss i virksomhetens fengsel.

Meningen med det hebraiske ordet for dette vi kaller «søndag» er «shabat». Det betyr: «kutt ut», «legg ned», «la være».

Stillheten åpner dette rommet. I dag kan vi også takke det jødiske folket, for å ha bevart hvilens hemmelighet. Takknemlighet forener og verner også mot antisemittisme.

Denne søylen bør vi ta vare på som en juvel. La oss i dag feire dette avgjørende kulturelle paradigmeskiftet i året 321 - selv om det er fastetid!