Er Frp en god alliert for livsvernere?

Bjarte Ystebø gir gode råd til Menneskeverd i Dagen 26. januar, så gode at de allerede er en del av organisasjonens strategi.

Vi har av noen fått sterk kritikk for å ha snakket nettopp med utestemme i abortdebatten de siste årene. Vi er imidlertid stolt av at vi for et par år siden reiste den største offentlige debatten om abortloven på mange år. En debatt som endte med forbud mot selvbestemt tvillingabort i juni 2019.

Vi jobber aktivt med å holde dialog med politikere fra alle partier. Balansen mellom interesseorganisasjons rolle som offentlig fanebærer og tillitsvekkende samtalepartner er ikke enkel, men Ystebø har rett i at det er noe å strekke seg etter.

Menneskeverd er tjent med å ha gode ambassadører i alle partier, selvsagt også Frp. Når jeg likevel bruker tid på å utfordre Ystebøs hyllest til Sylvi Listhaug, så er det av to grunner:

For det første mener jeg at premissene for hans syn på Frp som en allianse for livsvernbevegelsen, er haltende; for det andre mener jeg at redaktøren – som selv betegner seg for journalist og aktivist – kunne utfordret sine allierte i Frp sterkere. Dette ville vært et viktig bidrag for å påvirke partiet.

Ystebø skriver at han i det lengste hadde håpet at Listhaug, Amundsen og Tybring-Gjedde ville si nei til endringene i bioteknologiloven 26. mars. Han skriver også at han tolket hennes uttalelser i forkant som at han trodde Listhaug ville gjøre det.

Men i et intervju med hans egen avis flere dager i forveien avviste Listhaug selv et slikt utfall: «Jeg (er) for lovendringer som gir foreldre informasjon tidlig i svangerskapet.» Forøvrig henviste hun også i det intervjuet til John I. Alvheim og hans linje i bioetiske spørsmål.

Da Listhaug og resten av stortingsgruppa stemte samlet for screening av alle gravide for å finne trisomier, så gjorde hun, som hun selv sa, ut fra sin samvittighet, og det var varslet på forhånd. Dette har vært Frps linje i flere tiår, og partiet står samlet om denne politikken (selv om man sikkert kan finne motstemmer i deler av partiet).

Frp har i mange år hatt et visst grep på enkelte kristne velgergrupper, og Sylvi Listhaug er den som gjennom ulike politiske utspill mest aktivt har oppsøkt denne målgruppen. Med sin redaktørrolle og som leder for Oslo symposium blir Ystebøs stemme lyttet til i partiet. Hvorfor brukte ikke avisen en av sine mange lederartikler før avstemmingen om ny bioteknologilov i mai i fjor – eller Ystebøs egen kommentar ved siden av det nevnte intervjuet med Listhaug – til å utfordre partiet?

Sylvi Listhaug gjorde ingen motstand mot et av de største angrepene på menneskeverd og likeverd i nyere tid, snarere tvert imot applauderte hun endringene. Det er derfor uforståelig at Ystebø løfter henne frem som en viktig alliert i livsvernspørsmål. Det henger rett og slett ikke sammen. Vi er selvsagt glade for at hun signaliserer at hun er mot utvidelse av abortgrensen, men det er – med respekt å melde – det minste hun kunne gjøre.

Det er partiets standpunkt og et helt vanlig synspunkt både blant politikere og opinion.

Listhaug og resten av partigruppens manglende forståelse for de enormt vidtgående konsekvensene av sortering i fosterstadiet, bør få konsekvenser for hvilken plattform hun gis i ulike sammenhenger. Og verdibevisste velgere bør bruke muligheten til å påvirke sitt eget parti.

Hvis hun på årets symposium heies frem med samme slagord som i 2017: «Vi er alle listhaugianere», så skal man være klar over at det er Alvheims arv og en helhjertet støtte til sortering i fosterlivet man støtter.