Boikott – en aksjon for delegitimering av Israel

Boikott bygger opp under det hatet som vi ønsker å endre, og det er heller ikke basert på Folkeretten.

Viken fylkeskommune med et rødgrønt flertall og Bergen Ap slår begge et slag på ulike måter for boikott av Israel eller av varer fra Vestbredden.

Det synes ikke å være gjennomført noen grundig vurdering av hvilke andre eksportørland utover Israel og Vest-Sahara som kan være aktuelle å nekte anskaffelser fra med henvisning til folkerettsbrudd, brudd på menneskerettigheter eller manglende sikring av arbeidstakeres vilkår, sosiale forhold eller miljøhensyn.

Siden Israel er det eneste fungerende demokrati i Midtøsten og mange andre land er ansvarlig for grove brudd både mot folkeretten og menneskerettighetene, burde en slik vurdering av relevante eksportørland og firmaer være gjort.

Selv om det ikke kan settes noe likhetstegn mellom boikott og jødehat er likevel symboleffekten av et boikottvedtak stor. Fordi dette skjer i ei tid hvor antisemittisme og synet på jøder i Vesten er i ferd med å endre seg til det verre.

76 år etter befrielsen av konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen hvor ca 6 mill jøder ble slaktet ned, lever jødehatet i beste velgående i Europa.

Men er boikott av israelske varer ensbetydende med diskriminering av jøder? Ved første øyekast er det åpenbart en forskjell. For som det blir sagt av boikottforkjemperne til det nesten kjedsommelige, verdens ca 15 mill jøder kan ikke være ansvarlig for hva den israelske regjering beslutter.

Men i dag er det godt dokumentert at boikott av israelske varer bidrar til økt fiendtlighet overfor jøder. Mange opplever allerede i dagens Norge at det er vanskelig å stå åpent fram som jøde. Frykten for å vise sin synlige jødiske identitet er større enn på lenge.

Jøder i Norge skjuler sin identitet for å unngå mishagsytringer og trakassering. De utsettes for slengbemerkninger, utilslørt fiendtlighet i visse miljøer og av den grunn gjør hva man kan for å holde sin jødiske identitet skjult.

Når man i tillegg er kjent med at «jøde» er det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, er det grunn til ytterligere frykt for mobbing av jødiske barn ved innføring av en boikott som for mange blir ensbetydende med negative holdninger ikke bare til staten Israel, men også til jøder som etnisk gruppe.

En boikott av varer fra Israel innebærer en stigmatisering av land og folk som i sterk grad minner om den stempling av jøder og Israel som vi kjenner igjen fra historien.

Selv om man hevder at man ikke har sympati for de krefter som ønsker å utslette Israel, er det ikke til å komme vekk fra at man i denne sak har valgt kompaniskap med dem som ønsker å fjerne Israel fra kartet.

Boikott av Israel, eller BDS (Boycott, Divestment and Sanctions) er en kampanje som framstår som en global, systematisk og kontinuerlig innsats for å undergrave Israels rett til å eksistere som en jødisk og demokratisk stat gjennom negativ merkevarebygging rundt hele verden.

Man bygger opp under en forestilling om at Israel er en uekte stat som bør isoleres og behandles som en pariastat.

Denne delegitimeringskampanjen kjøres under dekke av en «ikke-volde

lig kampanje» av et nettverk bestående av dusinvis av organer og organisasjoner som opprettholder gjensidige bånd med hverandre. Den opererer på en rekke arenaer innenfor politikk og diplomati, sikkerhet og militæret – på den offentlige arenaen; media, reklame og merkevarebygging – og ikke minst på de juridiske, kulturelle og akademiske områdene.

Israel gjøres til en av verstingene i verden med hensyn til overholdelse av menneskerettighetene. Det er ingen grunn til å legge skjul på at Israel har klare forbedringspunkter når det gjelder håndheving av menneskerettighetene.

Men sammenliknet med mange andre land i verden og nabolandene i særdeleshet inkludert Iran, kommer israelerne godt ut på de fleste feltene. La meg kort skissere noen viktige begrunnelser for denne påstanden:

- Israel har et uavhengig rettsvesen som det eneste land i Midtøsten

- Israel er det eneste landet med et vel utviklet demokratisk styresett og hvor det er nærmest ubegrenset ytringsfrihet - Israel har klare lover mot tortur

- Israel har større frihet og etnisk likestilling enn noe annet land i området. Rettighetene til kvinner og homofile er mer anerkjent i Israel enn noe sted i den arabiske verden.

Det er viktig å merke seg at når man foreslår boikott av Israel, gjør man dette ikke av juridiske grunner. Det har vært vanlig praksis at stater praktiserer full åpning for økonomisk kontakt med områder under langvarig okkupasjon eller ulovlig anneksjon.

Ingen land er forpliktet til å blokkere slik aktivitet, kreve spesiell merking av varer eller hindre utenlandsk bistand til slike områder ut fra Folkeretten.

Man har frihet til å innføre en boikott av varer produsert i hvilket som helst område dersom den ikke bryter med frihandelsavtaler eller andre handelsregler, men da er det av diplomatiske grunner, og ikke av juridiske.

Debatten omkring boikott har en sterk slagside fordi den i utgangspunktet kun foreslår tiltak som rammer den ene part, nemlig Israel. For meg vil det være en virkemiddelbruk som i stedet for å fremme fred, bidrar til å demonisere den ene part.

Boikott bygger opp under det hatet som vi ønsker å endre, og det er heller ikke basert på Folkeretten.

Hvis vi ønsker å bidra til å skape en ny framtid for palestinerne, er det ikke veien å gå å iverksette tiltak som styrker hat og uforsonlighet til den nasjonen de skal ha som nærmeste nabo. Viken fylkeskommune og Bergen Ap bommer med sine boikottvedtak!