Vi må avsløre løgnene vi tror på

Hvilke sannheter lar vi ta bolig i hjertet vårt? Hva lar vi definere oss? Er det glede, kjærlighet, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvkontroll som preger oss, det Paulus kaller for Åndens frukt?

«Det hjertet flyter over av, det taler munnen», sier Jesus. Han sier også at treet kjennes på frukten, om det er et godt eller dårlig tre. Det utfordrer oss. Hvilke frukter har vi i våre liv? Hvilket tre er vi? Er vi «hel ved»?

Vi scroller og scroller og scroller og scroller... Vi fyller oss med nyheter, reklamer, artikler og sosiale oppdateringer. De tekniske flatene våre blir helt «svett i limingen» av all opplastning, nedlastning og handling. Det er enkelt, lettvint, avslappende og til tider forfriskende. «Jeg må bare på do», sier jeg og blir sittende en halvtimes pause med oppdatering over hva som har skjedd den siste timen.

Internett fyller hverdagen vår. Og det blir stadig utviklet nye tjenester som gjør hverdagen enklere. Når man sitter «koronafast» er det vel egentlig ingenting man trenger å gå ut av huset for lenger.

Matvarer, dopapir og hundefòr kan du få levert rett på døren. Vi kan daglig ha snap– og chat–fellesskap med familie og venner som bor langt unna, til og med spise middag sammen med bestefar i Sør-Afrika. Vi kan spille og synge inn de flotteste harmonier og ha kor– og bandøvinger over nettet. Det er så mye positivt og flott med all denne nye tekniske utviklingen.

Men hvor mye unødvendig og usunn reklame og inntrykk får vi samtidig med alt dette positive? Stopper du noen ganger opp når en rumpereklame spilles av mellom to instastoryer, og tenker: «Hva gjør dette med meg? Hvorfor kommer disse reklamene igjen og igjen? Hva er tanken til industrien bak denne reklamen?».

Føler du noen ganger, når du scroller gjennom sosiale medier, at du får en klump i magen, selvbilde og selvfølelsen synker, misunnelsen (mis-unne, har du tenk over hva det ordet egentlig betyr?) sniker seg innpå og kanskje du tar deg selv i å tenke: «Hvorfor får ikke jeg til å se så bra ut? De der som hele tiden skryter av hytte og sydenferier, kan ikke ha noe godt familieliv. Ingen liker meg, siden jeg ikke blir invitert med på de turene». Hva gjør disse ubevisste tankene med oss?

Og så scroller vi bare videre, vi stopper ikke opp og virkelig spør oss selv: «Hvorfor kjenner jeg egentlig på disse følelsene? Har jeg noen grunn til å misunne den familien?» Så blir den vonde følelsen i magen til en holdning og standard av at jeg lykkes ikke i livet før jeg har en slik hytte, en slik kropp og så mange likes og tommel opp. Jaget etter å hente egenverdien og bekreftelsen i mediene rundt oss er i gang.

Det er så mange som opplever dette, ja, jeg selv må helt ærlig innrømme at jeg har vært der. Er det virkelig slik vi ønsker å være? Er det virkelig slik vi ønsker å bygge vår verdi? Bør vi la denne standarden definere oss?

Selv har jeg måttet gå en vandring for å finne ut hva jeg lar definere meg. Er jeg bare et offer for mine omgivelser, uten mulighet til å ta styring over hva jeg lar påvirke meg? Jeg har kommet frem til to ting:

For det første trenger vi å være mennesker som er med på å endre en enormt dårlig og usunn kultur på nettet. Vi kan, med hver vår unike stemme, være en som sprer oppmuntring, perspektiv, ekthet og sannhet. Vi kan være med og løfte frem dem som gjør det samme, slik at flere hører de stemmene som sprer sannhet og andre verdier.

For det andre trenger vi å verne om hjertene våre. Opparbeide en kritisk sans og snute. Og da ikke til andre mennesker, deres verdi og intensjon. Men til hva vi tar inn av input og inntrykk. Vi må lære oss å stoppe opp når vi får denne klumpen i magen, eller kjenner misunnelsen snike seg innpå, eller selvfølelsen skjelver litt, og spørre oss selv: «Hvorfor? Hva skjer nå? Er dette bra for meg?» Vi må ta våre tanker og følelser til fange (2 Kor 10:5) og fortelle oss selv sannheter som våre hjerter kan og bør være fylt av:

Jeg er skapt av Gud, i Guds bilde, elsket av ham og i Kristus er jeg Guds barn. Jeg er fri fra fordømmelse, fra alle anklager, jeg har fred med Gud og er Jesu venn. Jeg er utvalgt av Jesus og kalt til å bære mye frukt. Listen kunne vært lenger.

Veien til ekte frihet er å begynne å avsløre løgnene vi tror på og omfavne Guds frigjørende sannheter!