Menneskeverdsaken er for viktig til å bli redusert til smålig partikamp
Når generalsekretæren i Menneskeverd gjør en sjelden opptreden i offentligheten denne uken, er det for å sette spørsmålstegn ved min støtte til Sylvi Listhaug som Fremskrittspartiets leder.
Det er vanskelig å peke på noen politisk sak som er viktigere enn abortsaken. Det er hovedgrunnen til at jeg støttet Donald Trumps stormfulle presidentskap. Seirene i abortkampen veier opp for all støyen.
Når generalsekretæren i Menneskeverd gjør en sjelden opptreden i offentligheten denne uken, er det for å sette spørsmålstegn ved min støtte til Sylvi Listhaug som Fremskrittspartiets leder. Jeg skal prøve å forklare.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg var blant dem som håpet i det lengste at Sylvi Listhaug skulle slutte seg til Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde og si nei til endringene i bioteknologiloven 26. mai. Slik jeg oppfattet hennes uttalelser i forkant, hadde hun også til hensikt å gjøre det. Hva som gjorde at hun snudde i siste liten, vet jeg ikke, men jeg var skuffet. At avstemningen gikk som den gikk var et stort nederlag for de ufødte barna.
Som journalist og aktivist prøver jeg å tenke langs flere akser samtidig. Jeg er medlem og tidligere lokallagsleder i KrF. Jeg har for vane å stemme gult, selv om jeg også er blå. Forklaringen ligger i de kristne hjertesakene. Abort er den viktigste, i tillegg til trosfrihet, friskoler, Israel og en rekke andre.
Jeg er opptatt av gjennomslag for politiske saker, og da nytter det ikke å bare tenke på KrF. Man må også tenke på hvilke tverrpolitiske allianser som kan gi hjelp i disse sakene. I flere av dem er Frp en alliert. Jeg ser positivt på partiet, og på Listhaug. Det samme gjelder Ketil Solvik-Olsen, som trolig blir hennes nestleder.
Flere partier ønsker nå å utvide grensen for fri abort, fra 12. uke. Rødt vil ha abort i uke 22, som er over grensen for når en baby er levedyktig utenfor mors mage. Dette er en fryktelig utvikling som vi må bekjempe.
I et intervju i Norge Idag denne uken sier Sylvi Listhaug at hun absolutt ikke vil være med på en utvidelse av grensen for fri abort. En alliert for Menneskeverd der, altså.
Jeg har ikke sagt at Sylvi Listhaug er en velgermagnet på kristne. Det er journalistens ordvalg. Og det er en forenkling. Listhaug er polariserende, og det gir både venner og fiender, også blant kristne.
Jeg har dog sagt at hun er en formidabel politiker. Det kan det ikke være tvil om. Man får ikke fem ulike statsrådsposter og blir partileder gjennom middelmådighet.
Når så generalsekretæren i Menneskeverd inviterer til offentlig samtale, vil jeg tillate meg å gi ham noen råd:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bruk ressursene og engasjementet til en positiv kamp for de ufødte barna, og vær målrettet i de viktige slagene som kommer i abortsaken i fremtiden. Søk allianser.
Ikke skriv leserinnlegg som ser ut som de er på bestilling fra informasjonsavdelingen til KrF. Menneskeverdsaken er for viktig til å bli redusert til smålig partikamp.
Og begynn å heve stemmen mot abort, den største urett som begås på jord. Lær av klimaaktivistene og pride-bevegelsen. Man får ikke politiske seire av å snakke med innestemme. Det har vært forsøkt i abortsaken i 30 år, uten gjennomslag. Det er på tide å tenke nytt om fremtiden i abortsaken.
