«Går det an å være skrøpelig,
...
«Går det an å være skrøpelig, mishandlet og forfulgt, og likevel være tilfreds? Ja, dette er den opplevelse Paulus hadde», skriver Eivind Flå (bildet). Foto: Tarjei Gilje
debatt
Kunsten å være tilfreds
Del
Det er min erfaring at våre brødre og søstre som betaler en høy pris for å følge Jesus, i større grad lever sine liv med tanke på evighetsperspektivet.

«Derfor er jeg ve l tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» (Paulus, 2 Kor 12,10)

«Når hjertet sitter mest beklemt, se da blir frydens harpe stemt så den kan bedre klinge.» (Hans Adolph Brorson)

Tilfredshet er noe som kan læres. Paulus gjorde en dyrebar oppdagelse i det nære og fortrolige samfunn med Herren. «Jeg har lært å være fornøyd (tilfreds) med det jeg har», skriver han i Fil 4,11.

Tilfredshet er ikke det samme som å ha det behagelig eller slippe prøvelser og vanskeligheter i livet. Det ligger på et helt annet plan.

Derfor taler Paulus om være «sørgende, men alltid glade» (2 Kor 6,10). Motsetningen til glede er nemlig ikke sorg, men synd.

Den som eier syndenes forlatelse, kan være glad og tilfreds, selv om omstendighetene er aldri så mørke. Paulus fant den dypeste tilfredsstillelse i løftet fra Herren: «Min nåde er nok for deg!» (2 Kor 12,9)

Går det an å være skrøpelig, mishandlet og forfulgt, og likevel være tilfreds? Ja, dette er den opplevelse Paulus hadde.

På den annen side går det utmerket godt an å være selvtilfreds, men likevel utilfreds. Rik, men åndelig fattig. Underholdt, men alt er likevel bare tomhet.

En ting er i alle fall sikkert: Sann tilfredshet kan ikke kjøpes for penger! Levestandard er ikke det samme som livskvalitet! Visesangeren Ole Paus har formulert det slik: «Han hadde alt, men det var også alt han hadde.»

Pengekjærhet skaper i virkeligheten bare større utilfredshet. Filosofen A. Schopenhauer sa: «Rikdom ligner sjøvann: jo mer man drikker av det, desto tørstere blir man.»

Mye vil ha mer! Kong Salomo opplevde samme erfaring. I Fork 5,9 sier han: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet.»

I Hebr 13,5 står det en høyst aktuell formaning: «La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd (tilfreds) med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.»

I Apg 16 leser vi om at Paulus og Silas ble brakt til et fangehull, med blodig rygg, sår og smerter. Menneskelig sett burde klagesangen ha lydt, men i stedet lød lovsangen! Hvorfor?

Jo, de var tilfredse. Omstendighetene og omgivelsene var menneskelig sett meget trasige. Tilfredsheten kom innenfra! Det var en glede som var født i deres hjerter, som følge av et guddommelig inngrep.

Herren selv var blitt deres glede og tilfredshet! Derfor skriver Paulus som han gjør i 2 Kor 4,9: «… forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått.»

Senere møter vi Paulus i lenker og fangenskap i Rom. I den situasjonen skrev han Filipperbrevet –Gledens brev –og alt i brevet vitner om en mann som er vel tilfreds.

Det som gjorde Paulus tilfreds, var hva han eide i Jesus. I Fil 4,19 sier han: «Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.» Det handler om fullkommen tilfredsstillelse!

Alt hva Paulus manglet i seg selv, fant han i Guds elskede sønn! Derfor, og bare derfor var han tilfreds! Charles Swindoll skriver så treffende at «Paulus har gjort Kristus til objekt for sitt liv, og derfor har tilfredshet erstattet frustrasjon.»

I Salme 131,2 møter vi en David som har funnet all sin tilfredshet i Herren selv: «Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barn er min sjel hos meg.» Bildet er klart.

Før barnet er avvent er det mest opptatt av hva mor gir. Det avvente barn kan derimot sitte stille på mors fang, vel tilfreds med mor selv. Så er det bra å være takknemlig for alt hva Gud har å gi, enda større er det likevel å være tilfreds med Herren selv!

Hva er livets største verdi? Hva er det som når alt kommer til alt, virkelig betyr noe? Møte med fattige og forfulgte kristne har for meg vært et viktig korrektiv.

Det er min erfaring at våre brødre og søstre som betaler en høy pris for å følge Jesus, i større grad lever sine liv med tanke på evighetsperspektivet.

Mange understreker det samme som Peter, i 1 Pet 1,6: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser.»

Vi har nå over lang tid opplevd en svært utilfredsstillende situasjon på grunn av en pandemi. I skrivende stund har vi kun lov til å samles 10 på bedehuset. Desto viktigere er det at vi ikke mister motet, men gjør det som er mulig. Kjærlighet oppfinnsom gjør!

Følg koronareglene, men vær samtidig med og oppbygg andre på vår høyhellige tro. Be for misjonen! Husk gjerne også på Lys over Lands tjeneste med å nå muslimene med evangeliet i Senegal, India og Indonesia.

Vi kjenner alle på begrensningene, men la oss bruke mulighetene vi tross alt har. «Følg meg», sier Jesus. Det gjelder også i koronatiden.

I samfunnet med Jesus lærer vi kunsten å være tilfreds, selv om de ytre omstendighetene er aldri så utilfredsstillende. Guds rike er, og har alltid vært, et annerledes rike!

eivind flå,debatt,meninger,bibelen,kristentro,paulus,forkynner