«Når ledelse og organisering av Den norske kirke skal diskuteres framover er det kanskje nyttig å se på streiken og tenke over hva vi kan lære av den», skriver artikkelforfatteren. Her fra prestestreiken før jul i fjor. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Kan vi lære noe av «prestestreiken»?

Streiken er over, partene skal følge opp og vi kan regne med at den blir evaluert. Men hva tenker vi andre – kan vi lære noe av den første store streiken i Den norske kirke?

For noen år siden var jeg på den første nasjonale samlingen for kirketjenere. Den ble til i forlengelse av kirketjenerskolen og samlet deltakere fra hele landet.

Etter innledning om liturgiendringer kom spørsmålet om hvordan slike endringer påvirker kirketjeneres arbeid. Kirkerådets rådgiver måtte innrømme at ingen hadde tenkt på det mens de arbeidet med liturgiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For meg gir denne historien et godt perspektiv på «Streik for kirkens framtid». Streiken er over, partene skal følge opp og vi kan regne med at den blir evaluert.

Men hva tenker vi andre – kan vi lære noe av den første store streiken i Den norske kirke?

• Utgangspunktet for streiken var en spesiell ordning for prester. Hva skjer når en slik arv fra statskirkeordningen blir gjort til nøkkel for «kirkens framtid»? Kirketjenere og kirkeverger syntes visst ikke å forstå den store sammenhengen. Gjør du?

• Media godtok Presteforeningenes fortelling om streiken uten videre. Ikke engang Vårt Land drev noen form for gravejournalistikk eller stilte kritiske spørsmål. Hvorfor var det ingen som undersøkte påstanden om at nesten 70 prosent av kirkeansatte støttet streiken? For meg er streiken et godt eksempel på hvem som har definisjonsmakt i Dnk og dermed også hvem som blir hørt og lagt merke til.

• «Partene» i det kirkelige arbeidsliv synes å ha svært varierende kunnskap om kirken som arbeidsplass. Det gir seg kanskje særlig utslag for Fagforbundet som er størst i KA-sektoren med nesten 10 ganger så mange andre kirkeansatte som medlemmer enn det er prestemedlemmer. Hva mente alle de andre om streiken og om det som ble presentert som premisser for «kirkens framtid»?

• Arbeidsgiversida sentralt og regionalt i kirken ble nesten avslørt i den grad de støttet streiken mer enn de markerte sitt ansvar som arbeidsgivere. Det var merkelig stille derfra bort sett fra Kirkerådets leder som modig stod imot presteforeningenes harde angrep på KA.

• Hvorfor er det egentlig to presteforeninger? De fleste er i Unio, men en liten gruppe er i LO/Fagforbundet. I streiken var de veldig enige og det var vanskelig å forstå hva som skiller dem. Den lille presteforeningen har trolig mest å vinne på å vise at de representerer et alternativ – for eksempel at de kan ha nært samarbeid med store grupper kirkeansatte i LO.

• Hva oppnådde de så med streiken? Det er grunn til å tro at kravet om begynnerlønn for nyansatte kunne vært løst med mer vilje til forhandlinger før jul. Betyr det at streiken var unødvendig? Ikke helt: Noen prester har erfart streikevåpenet. Det er viktig. Men det endelige resultatet av streiken er det KA som kan være mest fornøyd med: et felles lønnssystem og tilleggslønnssystem for alle kirkeansatte har KA ønsket i flere år. Det var ikke viktig for de som streiket. Men det kan bli det aller viktigste resultatet av streiken for «kirkens framtid».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når ledelse og organisering av Den norske kirke skal diskuteres framover er det kanskje nyttig å se på streiken og tenke over hva vi kan lære av den, om makt og roller i dagens kirkelandskap.