Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Guds rettferdige dom
Del
Våre ord og gjerninger skal anklage oss eller forsvare oss på dommens dag, men ingen blir frelst i kraft av sine gjerninger.

Antonio Barbosa Da Silva og Lill May Vestly har i to artikler angrepet Bibelens lære om at mennesker uten troen på Jesus går fortapt.

De hevder på sin side at det skal være tre ulike slags dommer: en for jøder, en for kristne og en for hedninger. De blander sammen sannhet og løgn på en farlig måte.

Bibelen lærer at hele menneskeslekten er en fallen slekt, hvor alle er under Guds dom og underlagt døden på grunn av synden, både som delaktig i Adams fall og slektens synd og ved personlig synd.

Vi er av naturen vredens barn (Rom 5:12; Ef 2:1-3). Det er ingen forskjell, sier Herrens apostel, alle har syndet og mangler Guds herlighet (Rom 3:23).

Det naturlige menneske er derfor fortapt, uten Gud og uten håp i verden (Ef 2:12). Derfor er det så maktpåliggende at evangeliet blir forkynt, slik at mennesker kan komme til tro på den frelse Gud har fullbrakt i Jesus Kristus.

Uten tro er det umulig å være til behag for Gud (Heb 11:6), dog ikke slik at enhver blir salig i sin tro.

For det er ikke frelse i noen annen enn Jesus, og det finnes ikke noe annet navn under himmelen, som vi kan bli frelst ved (Apg 4:12). Ingen kommer til Faderen uten ved Jesus (Joh 14:6).

Han alene har åpnet en ny og levende vei inn til Faderen, ved sin stedfortredende soningsdød (Heb 10:19ff), for alle. Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst (Rom 10:13).

Vi som har kommet til tro på Jesus er satt inn i en tjeneste overfor verden, hvor vi kaller de som ikke kjenner Jesus og som ikke tror på ham til omvendelse og tro. På spørsmålet om hvordan et menneske blir frelst er det bare ett svar: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! (Apg 16:31).

Jødene har gjennom hele historien hatt evangeliet om Guds frelse ved Jesus Kristus i sin midte, gjennom profetiske ord og forbilledlig gudstjeneste, skyggen av ham som skulle komme (Heb 10:1ff).

De har i sannhet fått høre evangeliet og er uten unnskyldning, som Herrens apostel også sier (Rom 10:16-21). De blir ikke dømt etter sitt forhold til moselovens forskrifter, men etter sitt forhold til evangeliet (jf Rom 4 om Abraham!).

Men hva med dem som ikke har hørt? De er uten Gud og uten håp i verden. Derfor må de få høre! Og ve oss om vi ikke forkynner evangeliet (1Kor 9:16), og ve den som forfører (Luk 17:1-2)! For de kan ikke komme til tro og bli frelst uten å få høre sannhetens ord, evangeliet (Rom 10:14).

Samtidig er det slik at Gud dømmer rettferdig, og han vil dømme enhver etter det lys han har. Den som ikke har Guds ord, vil dømmes i forhold til det lys han har gjennom den åpenbaring som er gitt i skaperverket og den lov som han har i sin samvittighet (Rom 1:18ff; 2:11-16).

Det vil bli grader i dommen. På samme måte er det med dem som har hørt Guds ord, de vil dømmes i forhold til graden av lys de har (jf Jak 3:1).

Vår kunnskap og innsikt har altså betydning for graden av dom, men endrer ikke selve hovedsaken, og det endrer ikke domsgrunnlaget. Dommen er i samsvar med evangeliet (Rom 2:16).

Våre ord og gjerninger skal anklage oss eller forsvare oss på dommens dag, men ingen blir frelst i kraft av sine gjerninger. Frelsen står og faller med forholdet til Frelseren, Jesus Kristus, og ham alene.

debatt,meninger,per bergene holm,bibelskolen på fossnes,antonio barbosa da silva,lill may vestly,bibelen