Grøvans friskoler
Hans Fredrik Grøvan benyttet 22. januar spalteplassen til å gjengi synspunktene han ga til beste i NRKs Dagsnytt18, den 18. januar.
Honnørord som demokrati og menneskerettigheter brukes som fundament for argumentasjonen, men denne er snudd på hodet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er fortjenestefullt at Grøvan erkjenner dilemmaet med egenfinansierte private skoler i et sosialt og sosioøkonomisk perspektiv. Hans argument at manglende offentlig finansiering av religiøse friskoler vil bidra til å innføre et klasseskille og dermed «legge opp til at de kristne friskolene kun skal være for de foreldre med de tjukkeste lommebøkene», forutsetter imidlertid hans eget premiss.
Han hevder der at «retten til å drive frittstående skoler med offentlig støtte [er] en oppfyllelse av demokratiske mindretallsrettigheter slik de er nedfelt i sentrale konvensjoner i FN og Europeiske Menneskerettigheter».
KrF er imidlertid alene om sin tolkning.
Verken ordlyden eller autoritative tolkninger av internasjonal rett gir grunnlag for å hevde at konvensjonsstatene er forpliktet til å finansiere private skoler for kristne, muslimer eller andre trosretninger og religioner.
I stedet for å forsøke å påberope slike tunge, normative grunnlag, ville debatten om friskolene i stedet tjene på en mer pragmatisk tilnærming.
Det er ikke bare den katolske kirken og kommunistiske diktaturer som har innsett fordelen med tidlig å få hånd om formingen av barns holdninger og oppdragelse.
Religion tilbyr en fortelling som har grunnleggende betydning som identitetsskaper. I USA ser vi i dag resultatet av generasjoners forming gjennom et skolesystem hvor kristne friskoler har vært med på å legge til rette for en politisk syntese av seksualitet, religion og nasjonalisme.
En utvikling som nå splitter nasjonen på en måte man ikke har opplevd siden borgerkrigen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Grøvan hevder at «Foreldreretten handler om å sikre de muligheter foreldre og et mindretall i vårt samfunn har til å velge oppdragelse for sine barn i samsvar med sin overbevisning».
I så fall har han glemt at oppdragelse også skjer utenfor skoleporten, fortrinnsvis i hjemmet. Enhetsskolen hindrer ikke foreldre i å velge sine barns oppdragelse etter skoletid.
