Feil om ateisme
Jeg mener det er viktig at man er edruelig når det gjelder filosofisk presisjon, ellers kan man bidra til forvirring, uforstand og absurditet. Derfor bør man ikke blande sammen forskjellige begreper som for eksempel agnostiker og ateist.
Den 8/2-21 omtaler lederen i Dagen en ateist som en ikke-troende. Men ateisme er i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon fra 1995 definert som en posisjon som «går ut over agnostisisme og skeptisisme, idet den ikke bare stiller seg tvilende, men benektende overfor gudsideen».
Selv om noen ateister skulle ønske å fremstille seg som ikke-troende, så er altså ateisme basert på et aktivt trosvalg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg mener det er viktig at man er edruelig når det gjelder filosofisk presisjon, ellers kan man bidra til forvirring, uforstand og absurditet. Derfor bør man ikke blande sammen forskjellige begreper som for eksempel agnostiker og ateist.
En ateist har for eksempel hevdet at han ikke tror på noe annet enn det som er vitenskapelig bevist, men det er jo en absurd påstand.
For hvorfor skal man behøve å tro på noe som er vitenskapelig bevist?
Det vil jo da være et faktum som vi kan ha sikker kunnskap om, i motsetning til grunnleggende spørsmål hvor vi må velge hva vi vil tro på.
Man kan selvfølgelig la være å ta stilling til noe som overskrider den materielle virkelighet, men da er man agnostiker og ikke ateist.
En som rettelig bærer betegnelsen ateist, har tatt et trosbasert valg og er ifølge den leksikalske definisjonen benektende i spørsmål om eksistensen av noen Gud.
Ingen bør klusse med disse begrepene. Det bør være generell aksept for at alle grunnleggende oppfatninger om tilværelsen er basert på tro. Alternativet er å la være å ta stilling til slike spørsmål og dermed velge å være agnostiker.
