Jeg er så skamfull over å være norsk

Jeg er så skamfull i dag over å være norsk, skamfull over de som styrer landet vårt og ikke hjelper mer.

Som barn, som mor og bestemor ba vi denne kveldsbønnen: Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg, må alle barn i verden få det like godt som meg. Vi har det så trygt og godt der vi skal sove i sengene våre, varme, gode og mette.

Tankene mine, hver en dag, mange ganger om dagen, og natten går til alle de som fryser og sover på våte pappunderlag, sultne og ulykkelige. Som mor setter jeg meg inn i foreldres situasjon som lever i flyktningleirene.

Det er galt og vondt mange steder i verden men nu er det vinter og mennesker dør av sykdom grunnet vanskjøtsel, sult og kulde.

Kvinner med nyfødte små, hvor lett er det ikke å miste melken til barnet sitt og hvor lett er det ikke å få brystbetennelse i kulden. Barna i Moria må reddes, men hva blir gjort?

Kommunene våre står klare til å hjelpe! Jeg er så skamfull i dag over å være norsk, skamfull over de som styrer landet vårt og ikke hjelper mer.

Hvordan kan dere sove, spise bløtkaker og god mat? Flyktningene er mennesker som oss på godt og vondt. De er mennesker som har flyktet fra politisk terror eller de er flyktninger grunnet sin tro.

Det er kvinner og menn som ser det tryggest å rømme grunnet sin situasjon. Mennesker som har hatt arbeid, hus og hjem hvor det ingen trygghet er lenger.

De elsker sine barn og vil bare det beste for sine slik som oss! Vi er ikke stort bedre enn det tyskerne var under siste krig der de tilintetgjorde mange mennesker.

For vi så pandemien komme til leirene. Her er ingen mulighet for karantene, vaske seg eller være forsiktig i menneskehavet.

Vi ser døden komme til mange, men vi gjør intet. Vi må hjelpe, men vi må og passe oss for islamsk fundamentalisme. Det er et fåtall som er fundamentalister og er det noen som blir oppdaget må de sendes ut av landet vårt straks!

Vanlige muslimer er som deg og meg. De huger etter å gjøre sitt beste for å komme til paradis engang. Trist er det, for Jesus sa «Ingen kommer til faderen uten meg» så de strever forgjeves.

Det er så mange flotte mennesker som har kommet til landet vårt. Undertegnede har kjent flyktninger fra tidlig på 80-tallet. Mennesker fra mange land. De er dyktige, lærer seg språk, får seg arbeidspraksis, arbeid og utdanning.

Vi må rekke ut en hånd til de som kommer og ha kontakt. Utover landet vårt fungerer det bedre enn i byene mener jeg.

En flyktning blir lettere integrert på et mindre sted. En ungdom som i dag er en voksen mann sa til meg følgende; «Grunnen til at det har gått meg så godt her i livet var at dere så meg og brydde dere om meg.»