POLITIKK: Vi skal tvert imot s
...
POLITIKK: Vi skal tvert imot se på alle troende, på tvers av politisk uenighet, som gode brødre og søstre i Herren. Uten politiserte skylapper og fobier oss imellom. Derfor er kristenfolkets politiske preferanser en læretukt-fri sone, skriver Odd Sverre Hove. På bildet ser vi USAs tidligere president Donald Trump. 
 Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB
debatt
Derfor bør kristne forsatt si nei til læretukt på politiske premisser
Del
Det er ikke hjemmel i Bibelen for å øve læretukt på politiske premisser. Den gamle regelen er akkurat like gyldig i 2021 som den var i 1969.

I forbindelse med tumultene rundt presidentskiftet i USA er det dukket opp enkelte hjemlig norske krav om «oppgjør» med såkalt «kristen-trumpisme».

Jeg har riktignok ikke sett noen ryddig definisjon av hva som menes med «oppgjør». Og jeg har slett ikke sett noen ryddig definisjon av begrepet «kristen-trumpisme».

Men hele debatten ville tjene på å huske hva tidligere redaktør i Dagen, Arthur Berg, mente da han skrev sitt berømte: Nei til læretukt på politiske premisser.

Utgangspunktet var en hendelse på slutten av 1960-tallet ved datidens Misjonshøyskole i Stavanger. Tre av misjonsstudentene hadde ved valget sagt ja til å stille som valgkandidater ved datidens valgliste «Sosialistisk Valgforbund» (som var en forløper for dannelsen av Sosialistisk Venstreparti).

De tre studentenes offentlige bekjennelse til «sosialisme» utløste en proteststorm mot Misjonshøyskolen fra deler av kristenfolket. Men i Dagens spalter tok redaktør Arthur Berg dem i myndig forsvar.

Han forsvarte dem ikke fordi han selv var «sosialist» (han var tvert imot glødende anti-sosialist basert på en ideologisk definisjon av sosialisme-begrepet). Men han forsvarte dem mot kristen læretukt basert på rent politiske premisser.

Den regelen er naturligvis akkurat like gyldig når noen nå begynner å snakke om «oppgjør» med «kristen-trumpisme». For hvis de med «oppgjør» mener læretukt i bibelsk forstand, da kolliderer de automatisk med akkurat den samme regelen.

Det er ikke hjemmel i Bibelen for å øve læretukt på politiske premisser. Den gamle regelen er akkurat like gyldig i 2021 som den var i 1969.

Hvor vet vi det fra at det er galt å øve læretukt på politiske premisser? Vi vet det fra de bibelske læretukt-forskriftene.

De står dels i Det gamle testamentes mange tekster med brodd mot falske profeter og falske hyrder. Og dels står de i en lang rekke tekster i Det nye testamentet: i Bergprenenen, i Johannes-evangeliet, i Apostelgjerningene, Romerbrevet, Galaterbrevet og Efeserbrevet.

De står dusinvis av steder i de tre Pastoralbrevene. Og de står i brever av Johannes, Peter, Jakob og Judas. Ja, det står til og med læretukt-relevante tekster i Åpenbaringsbokens sendebrev.

Dette betydelige antallet bibeltekster foreskriver læretukt mot kvalifiserte vranglærere i kirken. Men definisjonen på vranglærere handler om slike teologiske lærere som forfalsker det budskapet Gud faktisk har åpenbart i de 66 hellige skriftene.

Politiske følgeslutninger av den kristne tros moralverdier med henblikk på dagsaktuell politikk er derimot ikke med i dekningsområdet til noen av disse læretukt-forskriftene.

Gud har åpenbart etiske bud. Krenkelse av de budene Gud har gitt, er synd mot Gud. Og forkynnelse og lære som krenker de åpenbarte budene, er vranglære som det skal øves læretukt imot.

Men troende kristnes anvendelse av moralverdiene med henblikk på valg av politiske preferanser – er nettopp ikke åpenbaringer fra Gud, men feilbarlige menneskers forsøk på å forlenge tanke-linjene.

Slike følgeslutninger gjør ikke noen til kvalifisert vranglærer. Derfor pålegger ikke Bibelen oss å øve læretukt mot noen på slike premisser.

Vi skal tvert imot se på alle troende, på tverts av politisk uenighet, som gode brødre og søstre i Herren. Uten politiserte skylapper og fobier oss imellom. Derfor er kristenfolkets politiske preferanser en læretukt-fri sone.

I kristne forsamlinger møtes vi for å ta imot Guds bud og Guds nådemidler. Der skal vi møtes – enten vi lener oss mot høyre, sentrum eller venstre i politisk henseende. Over kirkekaffien eller bedehuskaffien kan vi gjerne diskutere politikk.

Men vi utstøter ikke hverandre fra forsamlingsfellesskapet – eller gru og skrekk: fra selve Guds nådemidler – bare fordi vi tenker ulikt om hvordan følgeslutningene av Guds bud bør være med henblikk på valg av politiske preferanser.

Derfor bør kristen-Norge forsatt si Nei til læretukt på politiske premisser (inkludert Nei til læretukt basert på enten «pro-trumpistiske» eller «anti-trumpistiske» premisser).

trumpisme,donald trump,debatt,meninger,arthur berg,odd sverre hove,usa,læretukt,bibelen,politikk