Likestilling eller underordning?

Noen av de som argumenterer for kvinners underordning under mannen som hovedprinsipp i Bibelen synes å ta mange ord bokstavelig når det gjelder kvinner, men ikke når det gjelder menn.

Det finnes to inngangsporter til å fortolke Bibelens lære om kvinners tjeneste i menigheten på. Den ene kan kalles «underordningstenkning», og den andre kan kalles «likestillingstenkning».

I hodetenkningen leses det som står om kvinners tjeneste i lys av den andre skapelsesberetningen der Gud skaper kvinnen ut av mannens ribbein, av dommen etter syndefallet om at mannen skal herske over kvinnen.

Deretter av ordene om at kvinnen skal være underordnet mannen, at mannen er kvinnens hode slik Gud er Kristi hode, at kvinnen skal tie i forsamlingen og ordet om at en kvinne ikke skal undervise eller bestemme over mannen.

Forbudet mot at kvinner kan undervise eller bestemme over mannen begrunnes med at det ikke var Adam som lot seg lokke i syndefallet, men kvinnen, men at hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel.

I likestillingstenkningen fremheves den første skapelsesberetningen der Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne.

Dommen etter syndefallet om at mannen skal herske over kvinnen oppfattes som opphevet ved Kristi død på korset, selv om vi fortsatt lever mellom «allerede nå» og «ennå ikke».

Det at Kristus først åpenbarte seg for kvinner etter oppstandelsen, og bad dem gi nyheten videre til de andre disiplene, brukes som argument for at også kvinner skal forkynne evangeliet.

Ordene «underordne dere hverandre i ærefrykt for Kristus» leses som et utsagn om en mer ideell relasjon mellom mann og kvinne enn underordningsutsagnet.

Og ordene om at «her er ikke mann og kvinne, slave eller fri, jøde eller greker» sees som et nøkkelord der kjønn, sosial status og etnisk opprinnelse likestiller alle som er i Kristus.

Denne korte og ufullstendige oppregning av argumenter viser at den som vil være bibeltro, finner argumenter både for og mot kvinners rett og plikt til å forkynne evangeliet på linje med menn i de bibelske tekster.

Leseren gjør selv et valg, bevisst eller ubevisst, om hvilke tekster som veies tyngst. Et godt fortolkningsprinsipp er at klare ord skal veie tyngre enn ord som er vanskelige å forstå, og at ord skal leses i sin kontekst.

Enten det er en bevisst eller ubevisst for-forståelse; alle som leser Skriften er preget av sin bakgrunn og sin samtid og fortolker Bibelen ut fra dette.

Av Martin Luther har vi lært at Kristus er Skriftens stjerne og kjerne, og at det som driver oss til Kristus er det mest sentrale i Bibelen.

Ordet om at det er ingen annen mellommann mellom mennesket og Gud enn Kristus Jesus må gjelde også for kvinner, ellers faller hele evangeliet.

Det er ikke vanskelig for en kvinne å underordne seg sin mann dersom han elsker henne som Kristus elsket menigheten og ofret seg for den. Men samtidig skal altså begge underordne seg hverandre i ærefrykt for Kristus. Det ene utelukker ikke det andre.

Noen av de som argumenterer for kvinners underordning under mannen som hovedprinsipp i Bibelen synes å ta mange ord bokstavelig når det gjelder kvinner, men ikke når det gjelder menn.

Det at Jesus valgte ut 12 menn som disipler fortolkes som om kvinner ikke kan være menighetsledere. Men at de 12 disipler også var jøder fortolkes ikke som et hinder for menn av ikke-jødisk bakgrunn å være det samme.

Jeg har ennå til gode å høre om en mann som har revet ut sitt høyre øye fordi han har sett på en kvinne med begjær.

Når det står utallige oppfordringer til «brødrene» om å ikke gjøre de ene eller andre synder, leser vi det ikke som om det er fritt frem for kvinner å synde, nei, det er både kvinner og menn som skal holde seg fra synd.

Det sentrale temaet i Bibelen er hvordan Gud har kommet menneskene til unnsetning ved å sende Jesus til soning for menneskehetens synder. Både menn og kvinner er skapt i Guds bilde, og sammen gjenspeiler de Gud.

Både menn og kvinner trenger Guds frelse gjennom Jesus Kristus, og både kvinner og menn er kalt til å gi budskapet om denne frelsen videre til andre mennesker.

Å dele evangeliet er ingen konkurranse, men et oppdrag gitt til hele Guds menighet.