USA: Så påfallende er Joe Bide
...
USA: Så påfallende er Joe Bidens valg av mannskap at israelske analytikere sier at Barack Obama har fått sin tredje periode som president, skriver Per Haakonsen. Foto: Kevin Dietsch / NTB
debatt
Biden, Israel og Midtøsten
Del
Joe Biden står overfor to alternativer. Han kan velge å fortsette det arbeid som Trump har lagt ned når det gjelder Midtøsten. Eller han kan velge å falle tilbake på den mer tradisjonelle linje som Barack Obama stod for. 

Hvordan vil det gå det i Midtøsten etter at Joe Biden har tatt over roret i Washington? Vil forsoningen mellom Israel og de arabiske land fortsette?

Hva med forholdet til palestinerne og tostatsløsningen? Hva vil skje med atomavtalen med Iran? Og fremfor alt: hvordan vil Israels forhold til USA utvikle seg? Spørsmålene er mange og spekulasjonene går høyt – ikke minst i Israel.

En kjent israelsk analytiker sa det slik: Vi får håpe at Biden ikke heller barnet ut med badevannet. Hva mente han med det? Jo, det ville være «et fryktelig feilgrep» av den påtroppende administrasjon å kullkaste den Midtøsten politikk som tidligere president Trump hadde påbegynt.

Joe Biden står overfor to alternativer. Han kan velge å fortsette det arbeid som Trump har lagt ned når det gjelder Midtøsten. Eller han kan velge å falle tilbake på den mer tradisjonelle linje som Barack Obama stod for.

Dessverre tyder mye på at Joe Biden kommer til å velge det siste. Valget av mannskap tyder på dette. Han har plukket ut mange medarbeidere som også satt sentralt under Barack Obama.

Ikke minst gjelder det forholdet til Iran. Han har faktisk valgt eksakt det samme team som i sin tid var med på å fremforhandle atomavtalen med Iran. Dette sier ikke så lite om den retning Joe Biden akter å gå.

Så påfallende er hans valg av mannskap at israelske analytikere sier at Barack Obama har fått sin tredje periode som president.

Joe Biden har allerede signalisert at han vil vende tilbake til atomavtalen med Iran, den som president Trump forlot i 2018. Biden vil ta bort sanksjonene mot Iran dersom Iran på sin side slutter å anrike uran.

Men det spørs om det bare er å gjeninntre i gamle spor. Atomavtalen var ment å vare i ti år og pr dags dato er vi over halvveis.

Dessuten hadde den store mangler blant annet når det gjelder inspeksjonsregimet. Selv tilhengere av avtalen innser at den må forbedres.

Trump sin linje var at boikott og sanksjoner til slutt ville knekke presteregimet I Iran. Det hadde Israels fulle tilslutning.

Dessuten ønsket både USA og Israel at en avtale med Iran også måtte omfatte Irans mellomdistanseraketter og Irans støtte til Hizbollah og andre terrorbevegelser i Midtøsten. Dette var også oppe under Obama men ble avvist fordi det ville gjøre avtalen for omfattende.

Iran er helt avgjørende for Israel. Blir det tale om en ny atomvåpenavtale, frykter mange israelere at dette kan bli et nytt München-forlik. På samme måte som Tsjekkoslovakia ble ofret på «fredens alter» frykter Israel at det samme kan skje med dem.

Får Iran atomvåpen, hvilket de kan få når avtalen utløper, vil det være helt ødeleggende for landets sikkerhet. Ja, ikke bare for Israel, men også for Saudi-Arabia og de andre sunni-muslimske statene i den arabiske verden.

Israel og de sunni-muslimske statene har altså en felles fiende i Iran. Mer enn noe annet er det dette som forklarer den tilnærming vi har sett mellom Israel og de arabiske statene.

I denne sammenheng kommer forståelig nok hensynet til palestinerne i annen rekke.

Den gamle reglen om at de arabiske land ikke vil anerkjenne Israel før det foreligger en fredsavtale mellom Israel og palestinerne, må vike til fordel for de arabiske lands egne sikkerhetsbehov.

Dessuten er det mye som tyder på at de arabiske land har gått trett av palestinernes intransigente holdning. Saudi-Arabia har til eksempel skjelt ut den palestinske ledelsen for å være både umedgjørlig og korrupt.

Biden har ennå ikke signalisert hvor han vil gå når det gjelder palestinerne og tostatsløsning. Men trolig vil han fortsette i det samme spor som Obama og invitere til forhandlinger.

I dette ligger også at han vil holde døren åpen for at Øst-Jerusalem skal være palestinernes hovedstad. Trump sin linje om at Jerusalem er Israels udelelige hovedstad vil da falle.

Når det gjelder bosetningene, vil Biden trolig falle tilbake på USAs tradisjonelle politikk om at disse er ulovlige. Det standpunktet har alminnelig oppslutning i hele det internasjonale samfunn.

Det er våpenhvile-grensene fra 1949 som gjelder, dersom palestinerne og Israel ikke blir enige om noe annet.

Trump sa derimot at bosetningene ikke stred mot internasjonal lov og at palestinerne burde akseptere at jødene kunne bosette seg hvor de ville i Judea og Samaria. Ifølge hans fredsplan tilskyndet han også Israel til å legge bosetningene inn under israelsk jurisdiksjon.

Det er vanskelig å si hvorledes det vil gå videre med fredsavtalene mellom Israel og den arabiske verden. Trump var en pådriver og mellommann når det gjaldt å få i stand disse avtalene.

Vi vil ikke se den samme iver hos Biden. Trolig vil den israelsk-arabiske tilnærming tørke inn i hans presidentperiode.

Den tidligere amerikanske ambassadør til Israel David Friedman, sa noen kloke ord før han forlot sin stilling.

USA burde la partene i Midtøsten være i fred og for øvrig ta seg god tid før de gjorde noe som helst. Det er nok det beste Israel kan håpe på.

per haakonsen,joe biden,donald trump,usa,israel,debatt,meninger,david friedman,barack obama