Stortinget har skylden
Den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft ved nyttår, har nemlig ikke noe krav om at læren skal være i samsvar med lovene våre.
En av de sentrale imamene under karikaturstriden i Danmark i 2005–06, Ahmed Akkari, hoppet senere av og forklarte i boken «Min avskjed med islamismen» hvordan han ble radikalisert i et moské-miljø. Han er nok ikke den eneste.
Danmark har forstått at det er nødvendig å overvåke moskéene og har foreslått at alle fredagsprekener skal oversettes til dansk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Redaktør Vebjørn Selbekk er kritisk til forslaget fordi det også vil ramme kristne immigrant-menigheter, pluss at det er tidkrevende. Samme utfordring har vi i Norge. Mange av fremmedkrigerne våre vanket i ulike moskéer.
Det er et klart behov for å finne ut hva som skjer på innsiden. Skal politiet sitte inkognito i moskéene hver fredag?
Det må være folk som forstår mange språk. Antagelig vil imamen gjennomskue at den fremmede ikke er personlig troende. Så blir fredagsprekenene fredelige, og radikalisering flyttes til andre tider og steder. Jobben er ikke lett.
Stortinget har skylden for at vi har havnet i dette uføret. Den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft ved nyttår, har nemlig ikke noe krav om at læren skal være i samsvar med lovene våre.
Den gamle loven hadde krav om at læren og arbeidet ikke skulle være i strid med lov og moral. Med denne bestemmelsen kunne politiet i ro og mak gå gjennom læren og finne ut om læren var i strid med lov og moral.
Én ting er at myndighetene våre ikke håndhevet denne bestemmelsen. Det er en fadese! Enda dummere var det at bestemmelsen ble tatt ut.
Departementet ble advart allerede i høringsrunden i 2017 og pånytt under arbeidet med proposisjonen våren 2019. Komiteen ble gjort oppmerksom på saken for ett år siden, saksordfører Lossius fra KrF fikk flere direkte henvendelser, men ingen brydde seg.
Departementet og Stortinget gikk inn for at Grunnlovens § 16 om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn skulle ha forrang for Grunnlovens § 2 som angir landets verdigrunnlag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For den vanlige borger er dette helt ulogisk. Et verdigrunnlag skulle være – og bør være – grunnlaget for alle de andre lovene.
Den gamle bestemmelsen bør komme inn igjen, for eksempel med følgende ordlyd: «Et tros- og livssynssamfunn kan bli registrert dersom læren og praksis ikke er i strid med rett og moral, og i samsvar med Grunnlovens § 2.»
Hvilket parti tar initiativ til dette i et valgår?
