Kan kristne være et svar også i dag?

Vi vil tenke ulikt avhengig av våre verdier. Men skal vi forstå oss selv og andre, kan vi ikke overse psykologien – og drivkrefter bak.

Mange samfunn er fortsatt bygget opp rundt klaner og familienettverk. Idealet er å passe inn, ikke skille seg ut. Tilliten til dem utenfor er lav, det er best å stole å sine egne.

Å holde seg til gamle tradisjoner er tryggere enn å skape nye. De eldste vet best. Slike forhold er ikke vanskelig å forklare, enten man tenker evolusjonært eller sosiologisk. Vi har alle behov for trygghet og tilhørighet.

Men én kultur skiller seg ut, med andre eller langt sterkere betoning av idealer som å være individualistisk og ikke-konform. Mer opptatt av å skape fremtiden, enn av å kopiere fortiden.

Man lever i rike og demokratisk land, der de fleste har høy utdannelse. Familie er viktig, men mine onkler og fettere bestemmer ikke over meg.

Hva som har formet slike idealer i vesten? En katolsk og protestantisk kultur.

Den som sier dette, er ingen sjåvinistisk TV-predikant eller populist som spiller på selvgodhet for å få stemmer. Vi snakker i stedet om kanadieren Joseph Henrich, antropolog og professor i evolusjonsbiologi.

Og dette er ikke bare løse meninger på privaten. Basert på kvantitative historiske analyser og forskning på mennesker i dag argumenterer han for at kristen tro har formet familiestrukturer, ekteskapspraksis og utdannelsesidealer, kort sagt vestens psykologi og samfunn.

Som god pedagog har han popularisert dette til «WEIRD» -Western, Educated, Individualistic, Rich and Democratic. Vi klodens raringer.

Mange perspektiver har vært brukt til å forklare utviklingen i Vesten. Handler den om utbytting og kolonialisme? Ble vi rike ved å gjøre andre fattige?

Skyldes det god teologi og kloke tanker? Mange små nasjoner fremfor ett stort rike? Konflikter og kriger? Teknologi, økologi eller geografi? Elver og vannveier?

Her finnes ingen fasit. Flere forhold har nok påvirket oss. Men noe kan altså handle om psykologi. Hvorfor har vi på noen områder andre ryggmargsreflekser enn normalen?

Tidligere har psykologer antatt at studenter er like verden over og brukt vestlige som mal. Undersøkelser de seneste tiårene av også ikke-vestlige har gitt en rekke overraskelser. Vi er ikke normen, vi er avvikerne.

Hva kan være grunnen? Som antropolog trekker Henrich frem at de fleste de seneste 1500 årene har levd i storfamilier – unntatt i Vesten. I jordbrukssamfunn bestemmer ætten, klanen eller stammen.

Søskenbarnekteskap og flerkoneri er vanlig. Man har lite tillit til fremmede og sjelden tanker om individuell skyld. Det gjelder å unngå skam og ikke tape ære – for ætten.

Men så kom et brudd. Kirken forbød søskenbarnekteskap allerede på 300-tallet. Over tid utvidet man forbudet, noen steder helt ut til seksmenninger.

Tilsvarende skjedde da Norge ble kristnet. Ættesamfunnene gikk gradvis i oppløsning. Kjernefamilien ble stadig mer sentral.

Når ekteskap i større grad ble basert på kjærlighet, måtte man finne ektefeller fra en større radius. Man knyttet stadig tettere bånd utover ætten. Tilliten til dem utenfor økte. Egenskaper ble viktigere enn familie.

Kirkens forkynnelse av personlig skyld og ansvar underminerte vekten på ættens ære. Rommet for individualisme økte. Effektene var flere.

Statistiske analyser viser at noen områder, som delene av Europa underlagt Karl den store, har en annen psykologi enn områder der kirken har hatt mindre innflytelse. I slike områder søker knapt noen om unntak for å kunne gifte seg med søskenbarn.

Rettskulturen gikk fra ætt til individ. Nye sammenslutninger vokste frem, klosterbevegelser og universiteter, handels- og håndverkslaug. Privat eiendom ble viktigere enn kollektiv.

Rikdom ble ikke knyttet til hvor mye jeg kunne gjemme unna. Banker ga trygghet og avkastning, ikke minst da kirken begynte å akseptere renter.

Vesten kom i fronten på teknologi. Under den industrielle revolusjon var det store armslag for privat initiativ og lønnsomhet. Kunnskap, økonomi og vitenskap forsterket hverandre. Igjen med drahjelp fra kristne.

Henrich viser at leseferdigheter og utdannelse er større i protestantiske områder. Samtidig er han klar over fallgruber i analysen. Styrket leseferdigheter protestantismen, eller omvendt?

Han gjør en rekke analyser for å avdekke dette. En av dem viser at områdene i Preussen nærmest Luthers Wittgenstein, ikke bare har flere protestanter i 1871, men også flere skoler og større leseferdighet.

Er så det Henrich ser som Vestens psykologi bedre enn andre? Bør avvikerne hylles? Slikt er vanskelig å måle.

Vi vil tenke ulikt avhengig av våre verdier. Men skal vi forstå oss selv og andre, kan vi ikke overse psykologien – og drivkrefter bak.

Hva er mine ryggmargsreflekser? Hvordan kan en som er opptatt av personlig skyld best samhandle med en som tenker ære - for ætten. Det er ikke enkelt å bygge broer og styrke samfunnstilliten når individualistisk psykologi møter klansbasert.

Det er lettere å rive ned enn å bygge opp. Vokser det frem nye klaner i sosiale media, der ekkokamre blir egne samfunn?

Hva innebærer identitetsbevegelser på ulike sider av politikken? Bydeler med ulike typer klanskulturer?

Spørsmålene er mange. Kan kristne være et svar også i dag?