NLA: Etter å ha fulgt debatten
...
NLA: Etter å ha fulgt debatten rundt NLA Høgskolen de siste ukene slår det tydelig for meg hvor lite toleranse det er for ­meningsmangfoldet som NLA og studentene fra NLA ­representerer, skriver Hans Fredrik Grøvan. Foto: Herman Frantzen
debatt
Framtidas mest ettertraktede lærere
Del
Jeg har fulgt debatten om lærerstudentene fra den kristne lærerhøyskolen NLA med stor interesse. I et liberalt samfunn må en verdibasert høyskole ha anledning til å gi uttrykk for sitt syn selv om det strir imot flertallets.

I et land som Norge er det også helt legitimt å ta avstand fra og uttrykke at dette er verdier som er forkastelige og gammeldagse. Men det er like fullt en demokratisk rettighet å få anledning til å legge et sett verdier til grunn som tar utgangspunkt i eiernes verdisyn.

Å straffe en skole eller deres studenter fordi man er uenig i verdigrunnlaget blir et angrep på frie organisasjoner og fri meningsdannelse, og et uttrykk for toleranse som krever at alle grupper i vårt samfunn må innrette seg etter flertallets syn.

NLA, som en høgskole, eid av kristne organisasjoner tiltrekker seg studenter som både er enig og uenig i skolens verdigrunnlag, inkludert samlivssynet.

Dette er studenter som ønsker å være med på å dele meninger, og å stå opp for akkurat sin overbevisning. De er kritisk tenkende, representerer et mangfold og ikke redd for å dele sine meninger. For å få slike studenter så må det faktisk være tilrettelagt for meningsutveksling, og det må være aksept for mangfoldet. Dette sier noe om NLA som verdibasert høyskole og om lærerne som arbeider på NLA.

Etter å ha fulgt debatten rundt NLA Høgskolen de siste ukene slår det tydelig for meg hvor lite toleranse det er for meningsmangfoldet som NLA og studentene fra NLA representerer.

Misforstå meg rett, jeg deler engasjementet til Oslo-skolen mot diskriminering. Men paradokset er jo at det nå er skolene i Oslo som diskriminerer NLA studenter. Man markerer uenighet med høyskolens verdidokument gjennom å straffe studentene som ikke er forpliktet av omtalte dokument.

Studentene ved NLA går på en høyskole hvor de er opptatt av andres meninger, interessert i å lytte, lære og dele. De er studenter ved en høyskole som har lært de å gjøre dette gjennom å ha blitt utfordret på gjensidig respekt, åpenhet og likebehandling. Ut fra mitt syn gjør dette disse studentene til unike rollemodeller og kunnskapsformidlere i ethvert klasserom og lærerfellesskap. I et land der både ytringsfriheten og religionsfriheten står sterkt, bør dette være en ettertraktet verdi for enhver praksisskole.

NLA er dessuten en offentlig godkjent lærerutdanningsinstitusjon som lærer sine studenter om den offentlige grunnskoles verdigrunnlag og planverk. Det er på dette grunnlaget studentene er forpliktet og skal gjøre en jobb i skolen på.

Konsekvensen av det noen av Oslo skolene nå gjør med å si opp praksisavtalen med NLA, er å lukke døren for kunnskap som kan bidra til skape en like stor takhøyde for meningsforskjeller i sine skoler. I stedet for å avslutte samarbeid bør vi heller invitere meningsmotstandere til å dialog om hvordan vi sammen skal kunne samarbeide.

Vi må verne om verdiene og de elementære demokratiske prinsippene landet vårt er bygd på. Likeverd, toleranse og respekt må også gjelde når studenter fra en kristen høyskole skal søke om praksisplass eller arbeidsplass.

Toleranse handler først og fremst om å respektere de holdninger en selv ikke er enig i, og sett utfra dette bildet må NLA sine lærerstudenter bli fremtidens mest ettertraktede lærere!

hans fredrik grøvan,nla høyskolen,demokrati,verdigrunnlag,organisasjonsfrihet,toleranse,samlivssyn