Problemet med Donald Trump
Trump er ingen Hitler, men likheten når det gjelder antidemokratisk fascisme og manglende realitetsorientering er tydelig nok.
Donald Trump er en lystløgner uten realitetsforankring og lever i en boble styrt av konspirasjonsteorier og hatretorikk. Som politiker er han en fascist og rasist som ikke forstår hva politisk debatt i et demokrati er.
Det er ikke noe oppsiktsvekkende i dette. Slike mennesker finnes i alle samfunn. Det oppsiktsvekkende med Trump er at det er så mange som har støttet ham. Han har fått bortimot halvparten av stemmene ved to presidentvalg på rad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv etter at han 6. januar fulgte opp sine utallige angrep på demokratiet ved å sende sine tilhengere til Kongressen på jakt etter Pence og Pelosi, har han beholdt mye av sin støtte.
Vi har ofte undret oss over hvordan Hitler kunne komme til makten i Tyskland på 1930-tallet. Det trenger vi ikke undre oss over lenger, for Trumps vei til makten i USA viser oss hvordan slikt skjer.
Trump er ingen Hitler, men likheten når det gjelder antidemokratisk fascisme og manglende realitetsorientering er tydelig nok. Til og med statskupp gjennom angrep på parlamentet har begge vært involvert i, Trump riktignok på en mer entydig måte en Hitler.
Forskjellen er at Hitler lyktes. Undringen over hva som skjedde i Tyskland under nazismen kan derfor nå med fordel erstattes med spørsmål om hvordan noe tilsvarende kunne skje i vår tid.
Både Hitler og Trump er blitt støttet av kristne med langt på vei parallell argumentasjon: Vi trenger en sterk leder som, til tross for sine uheldige sider, skal berge oss fra venstresidens påfunn og opprettholde ro og orden.
Hvor selvmotsigende går det an å bli? Hvordan skal såkalte kristne verdier kunne forsvares ved hjelp av utskjelling av motstandere og utilslørt mannssjåvinisme?
Dagen fremmet i mai 2018 Trumps kandidatur til Nobels Fredspris, riktignok på betingelse av at han klarte å få Nord-Korea til å oppgi sine atomvåpen. Forslaget begrunnes med at «plettfri vandel ikke er noen forutsetning for å motta Nobels Fredspris».
Det er et ualminnelig klart eksempel på hvordan totalitære maktmennesker som Trump skaffer seg posisjoner og innflytelse. Havet av grums dekkes av fikenblad av fromme løfter, mens oppfyllelsen av løftene alltid ligger et stykke inn i en ubestemt framtid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
8. januar i år skriver Dagen på lederplass at tiden nå er inne for oppgjør med trumpismen, men etter min oppfatning er det feil.
Tiden for oppgjør med trumpismen var for fem år siden. Spørsmålet nå er hvordan vi skal kunne stole på dem som ikke skjønte det da.
