Uvaner når du samtaler med Gud og mennesker
Tenk om vi snakket til hverandre som vi gjør til Gud? Det ville vært høyst underlig om noen sa til meg: «Vil du Oddvar, være så grei, Oddvar, å hjelpe meg, Oddvar…»
Vi predikanter, og andre som lar sin røst lyde i kristne sammenhenger, har lett for å lære oss til en spesiell språkbruk. Vi bruker ord og vendinger som egentlig er litt kunstige og unaturlig fromme.
Hvis man dessuten legger på litt salvelse, litt hebraisk aksent, når man taler og ber, kan ordene lett skape skille i stedet for å inkludere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La meg ta noen konkrete eksempler: Veldig ofte brukes frasen «få lov til». Hvor mange møter har ikke blitt innledet med: «Så skal jeg få lov til å ønske alle hjertelig velkommen.» Få lov til av hvem? Si heller direkte: «Hjertelig velkommen til møtet i kveld.»
Når vi ber, har det lett for å bli en tale for Gud enn en tiltale til Gud eller Jesus. For eksempel: «Så ber jeg deg om hjelpe den som …» eller «så takker jeg deg for at…» Hvorfor ikke heller si direkte til Herren: «Vil du hjelpe…» eller: «Takk Gud for at…»
En from frase som har blitt veldig vanlig, men som er helt unødvendig, er å føye til «så har jeg lyst til». For eksempel: «Så har jeg lyst til å be om at…» Bare be direkte, sløyf unødvendige fraser.
Enda et par bønneuvaner kan nevnes: Den ene er å gjenta Jesu navn, eller «herre» nesten for annet hvert ord. Jo, vi skal be i Jesu navn, men det betyr ikke å nevne hans navn hele tiden. Det ville vært høyst underlig om noen sa til meg: «Vil du Oddvar, være så grei, Oddvar, å hjelpe meg, Oddvar…»
Å be i Jesu navn, vil si å be på grunnlag av det Jesus har gjort for oss, Heb 10,19, og i samsvar med hans vilje. 1 Joh 5,14. – Enda verre blir det når man sper på med «Halleluja» like ofte. Da kan det være mange som tenker: «Jeg får det aldri til å be slik som han eller henne.»
Men som Pontoppidan sier: «Å be er å tale enfoldig med Gud i sitt hjerte.» (Sannhet til gudfryktighet, spørsmål 548.) Vi kan tale enkelt og direkte med Gud også når vi ber i forsamlingen.
La meg til slutt også nevne at mange i sine bønner sier hva Gud skal gjøre. «Takk for at du skal…» Hvordan vet de hva Gud skal?
Vi kan la alt vi har på hjertet komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk, Fil 4,6. Ingenting er for stort for hans allmakt og ingenting er for lite for hans faderlige omsorg, men vi har ingen fullmakt til å si hva Gud skal gjøre i den gitte situasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Snakk norsk, snakk direkte, snakk naturlig. Henvend deg til Jesus som din aller beste venn.
