Utdanning på vippepunktet
Vi har ikke råd til at en hel generasjon faller utenfor.
Gjennom jobben min blir jeg stadig minnet på alvoret i at så mange mennesker i verden ikke har fått muligheten til å gå på skole, mens vi her i Norge tar det helt for gitt. Koronapandemien har brutalt forsterket global ulikhet, og mange av FNs bærekraftsmål står nå i fare.
Tilgang på god utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Nettopp derfor må utdanning bli en enda større global kampsak framover.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Koronapandemien har rammet elever verden rundt. På et tidspunkt var undervisningen til 1,6 milliarder barn og unge påvirket, og UNICEF regner med at en tredel av verdens skolebarn ikke har hatt tilgang på fjernundervisning fordi de mangler tilgang til strøm, internett eller elektroniske hjelpemidler.
I de fattigste lokalsamfunnene er selv tilgang på radio en utfordring. Pandemien har tydeliggjort og forsterket ulikhet, både innad og mellom land, og det er de mest sårbare barna som er hardest rammet.
Allerede før pandemien var 258 millioner barn og unge ut av skolen, men nå er dessverre så mange som 482 millioner barn påvirket av delvis eller helt stengte skoler.
Med manglende fjernundervisning, svake utdanningssystemer og økende fattigdom står minst 24 millioner barn og unge i fare for aldri å komme tilbake på skolebenken.
Så hva må vi gjøre? I mange land står nå utdanningssystemer overfor en stor krise, med kutt i budsjetter og kaos som følge av stengte skoler.
Økonomisk nedgang skaper enda mer press på den langsiktige finansieringen av sektoren, og igjen er det de fattigste landene som rammes hardest.
Som bistandsaktør må lærdommene vi har gjort så langt tas med videre i arbeidet med å videreutvikle og endre våre programmer for barn som har falt ut av skolen. Men dette vil komme til kort dersom ikke landenes utdanningsbudsjetter skjermes.
Derfor må det investeres mer i utdanning, både for å ta igjen tapt læring forårsaket av koronakrisen og for å bidra til at vi når FNs bærekraftmål 4 om kvalitetsutdanning for alle.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som global pådriver har Norge et spesielt ansvar for å jobbe for tilstrekkelig finansiering til dette.
Det globale partnerskap for utdanning (GPE) har nå utarbeidet en ny fem års strategi som skal sikre kvalitetsutdanning, også for de mest sårbare i de fattigste landene. Arbeidet trenger finansiering, og i juni skal alle de ledende giverlandene møtes.
Sammen med andre norske organisasjoner ber vi om at Norge gir 950 millioner årlig til GPE i de neste fem årene og benytter muligheten til å inspirere og mobilisere andre giverland.
På lokalt nivå må vi fortsette å gjøre alt vi kan for at barna som fortsatt ikke har skoletilgang kan fortsette å lære å være klare igjen til skolene åpner. Vi må tenke nytt.
Et eksempel hos oss i Strømmestiftelsen er solcelleradioene som mine kolleger i Øst-Afrika har tatt i bruk. Pilotprosjektet har distribuert 169 radioer til 24 barneskoler og førskoler i Uganda og Sør-Sudan.
Her samles barna i grupper og lytter og deltar aktivt i et eget radioprogram. 5.262 barn har allerede fått fortsette med undervisningen sin, og nå utvider vi tilbudet slik at enda flere barn kan få muligheten til å fortsette skolegangen sin.
Slik blir de bedre rustet når skolene kan åpne som normalt igjen, og for barna som deltar utgjør det en stor, positiv forskjell.
Situasjonen for utdanning står nå helt på vippepunktet, og da trenger vi slike gode eksempler. Vi er avhengige av å stå sammen, på tvers av land og sektorer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I forbindelse med årets internasjonale dag for utdanning 24. januar mobiliseres det nå internasjonalt, blant annet gjennom kampanjen One Billion Voices som ble sparket i gang av nettverket Global Campaign for Education denne uka.
Nå gjelder det å gjøre ord om til handling. Til syvende og sist handler dette om barn og unges framtid, og vi har ikke råd til at en hel generasjon faller utenfor.
