På tide å ta debatten om alkoholens posisjon og makt
Jeg vil helst ikke være en sur fyr som kommer med pekefingre, men hva er det som skjer med folk?
Når polet og kjøpesenter stenger i en kommune på grunn av at virusmutasjonen sprer seg, da drar de til nabokommunene og står i flere hundre meter lang pol-kø! Er folk så avhengige av alkohol?
I så fall tror jeg det er på tide å innrømme et problem. Hvis man er villig til å potensielt spre smitte videre – som igjen kan føre til dødsfall – fordi man ikke klarer seg uten polvarer noen få dager, da er det nok dessverre mange alkoholikere i dette landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når skal vi begynne å snakke om det store samfunnsproblemet alkohol faktisk er? Nå ser man konturene av hvilken holdning folk faktisk har til alkohol når de er villig til å gå over lik for å få tak i det.
Hjertet mitt blør for alle de barna som nå må være hjemme mer enn før og sitte mye mer innenfor de fire veggene sammen med foreldre som bare er nødt til å ta seg «et glass» for å komme gjennom hverdagen.
Jeg kan forstå at alkoholen blir en flukt fra hverdagen - men barna har ingen fluktvei. Det er de som sitter igjen som de store taperne. De barna som hadde det tøft før i slike hjem har det enda verre nå. Jeg er flau over folk i dag.
Men debatten om alkohol som et samfunnsproblem som ødelegger familier og relasjoner og som koster samfunnet milliarder, den debatten blir gang på gang kvelt av alle de som sier «det må da være lov for voksne folk å ta seg et glass», eller «la folk få kose seg». Jada, det er lov.
Men dersom du er blant de som begynner å kaldsvette og stiller deg i lange køer når polet stenger i høytider og pandemier, da tenker jeg at du burde ta deg et par runder med deg selv og finne ut av om du har et problem. Å ikke klare seg uten alkohol betyr nemlig at man er avhengig av det.
Dette innlegget handler ikke først og fremst om smittespredning, men om en grunnholdning hos mennesker. For om pandemien tar liv og koster samfunnet mye penger, hva gjør da alkohol? Men den debatten skal vi ikke ta. Det er et tema vi ikke må røre ved. Alkoholen er blitt en hellig ku for både vanlige folk og politikere.
Dessuten synes jeg det er bekymringsverdig å observere at når samfunnet stenges ned så er det første som savnes puber og barer. Det frontes i media som en livsnødvendighet og det blir prioritert på førstesidene som den viktigste saken. Ølkranene er også det første som skal åpnes når det kommer lettelser - mens andre viktige sosiale arenaer for både barn, unge og voksne må holde stengt eller begrenses veldig.
Nå er jeg lei av at vi ikke skal kunne snakke åpent om det. Jeg er lei av at debatten rundt alkohol som et samfunnsproblem skal knebles fordi noen skal vifte med retten sin til å drikke når og hvor de vil. Nå vil jeg slå et slag for alle barna. Alle de barna som er de virkelige ofrene for alkohol.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det vi ser i nabokommunene rundt Oslo nå er faktisk helt sykt. Det er på tide å ta debatten om alkoholens posisjon og makt. Vi må ta debatten for samfunnets skyld og for barnas skyld.
Så får du heller kalle meg moralist, mørkemann, krenket, eller hva du nå vil. Det tåler jeg.
En versjon av i nnlegget ble først publisert på Arne Parelis facebookside
