To tanker og to tunger
Like lite som Hitler og Mussolini huskes for «de gode tingene» de fikk gjennomført den første tiden de satt med makten, vil Donald Trump bli husket for slike ting.
Vebjørn Selbekktar på lederplass i Dagen til orde for at man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, selv når det gjelder Donald Trump (19. januar 2021).
Å ha to tanker i hodet samtidig er nesten alltid klokt. Litt mer problematisk blir det når man får følelsen av at disse to tankene gjør at man samtidig taler med to tunger. Det inntrykket kan man nok ha fått når det gjelder en del av Dagens lederartikler over temaet Donald Trump.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selbekk har rett i at det en rekke ganger er blitt advart mot Donald Trump på lederplass i Dagen, først og fremst mot hans polariserende retorikk.
Fordi noen av oss husker forholdsvis godt, minner jeg gjerne om at Vebjørn Selbekk før valget i 2016 skrev på lederplass at av de to kandidatene, ville han gitt sin stemme til Hillary Clinton dersom han skulle stemme i USA ved det valget. Responsen i det ekkokammeret som kommentarfeltene på avisas nettsider utgjør, var som forventet.
Samtidig har Vebjørn Selbekk skrevet seg inn i historien som den eneste norske avisredaktør som på tilsynelatende ramme alvor har ment at Donald Trump var en opplagt kandidat til Nobels Fredspris (11. mai 2018).
Dette var etter et møte mellom Trump og Nord-Koreas diktator der det ble pludret uforpliktende om atomnedrustning. Det tok da heller ikke lang tid før det var «business as usual» mellom de to presidentene og deres land.
Som redaktør i Dagen er Selbekk selvfølgelig forpliktet til å være begeistret over Trumps beslutning om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Men var det en sak der det virkelig hadde vært behov for å ha to tanker i hodet samtidig, burde det vært denne.
Joda, det stemmer at kongressen vedtok i 1995 at USAs ambassade skulle flyttes til Jerusalem. Men det er altså 25 år siden. De fleste vil nok tenke at det bør gjøres en ny vurdering av et 25 år gammelt vedtak før man iverksetter det nærmest over natta.
Det kan godt være at resultatet ville blitt det samme, men prosessen ville vært mer tillitvekkende, tross alt.
Men gode prosesser er jo ikke noen Donald Trump vil bruke tid på; det så man senest i saken om utnevnelse av ny dommer til USAs høyesterett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når dette skrives den samme dagen som Joe Biden settes inn som ny president, framstår det nesten som litt hjelpeløst når Selbekk maner til også å huske «de gode tingene» Trump fikk gjennomført.
I motsetning til en del andre som iblant ytrer seg i Dagen, verken kan eller vil jeg påberope meg noen profetiske evner når det gjelder historie og politikk.
Men ut fra den kompetanse det måtte gi å ha vært et samfunnsengasjert menneske i mer enn 50 år, er det med stor trygghet jeg fastslår: Like lite som Hitler og Mussolini huskes for «de gode tingene» de fikk gjennomført den første tiden de satt med makten, vil Donald Trump bli husket for slike ting.
Trumps minnesmerke vil være de mange koronaofrene som har dødd på grunn av presidentens uansvarlige holdning til nødvendige tiltak, det vil være hans aktive forsøk på å undergrave et demokratiske valgresultat og det vil være synet av mobben som stormet kongressen etter det de oppfattet som en ordre fra president Donald Trump.
