Et rop i natten: Hvem vil være med på et nytt misjonsframstøt i Norge?

I mitt 76. år, er jeg i full av kraft til å fortsette misjonstjenesten. Jeg mener det er Gud som leder meg til fortsatt arbeid i Guds rike ute i distriktene, der jeg mener behovene er størst!

I de siste seks årene har jeg i min pensjonstid vært prestevikar i flere mindre bygder i Nord-Norge.

I mitt 76. år, er jeg i full av kraft til å fortsette misjonstjenesten. Jeg mener det er Gud som leder meg til fortsatt arbeid i Guds rike ute i distriktene, der jeg mener behovene er størst! Det er nøden og gleden i Kristus som er min drivkraft!

I den sammenheng har jeg vært i flere bygder som tidligere praktiserte et aktivt kristenliv, gjerne knyttet til små bedehus tilhørende frikirker og kristne organisasjoner.

I mange av bygdene har de «ropt» til meg etter aktive kristne som kan hjelpe dem i misjonstjenesten. Fortvilelsen er ofte stor!

Igjen og igjen møter jeg muligheter som ligger i disse «misjonsglørne», men få som ser det!

Ofte møter en rester etter glemte, utdøende generasjoners vekkelsesfolk, som fortsatt kjemper for å holde liv i vennesamfunnene.

I Apg. 16:9, har apostelen Paulus et syn om natten. Han så en Makedoner som bønnfalt ham og ba Paulus komme over og hjelpe ham. Og det står videre at straks forsøkte Paulus sammen med medarbeiderne å komme over til Makedonia. For de skjønte at det var Gud som hadde kalt dem til å forkynne evangeliet for dem.

Resultatet av kallet, var at det ble etablert en husmenighet i Filippi og de første glørne til europeisk misjon, så dagens lys.

Det står om Hans Nielsen Hauge at når han fikk kallet til å forkynne Guds Ord i Norge, så ventet han ikke, men dro straks ut med Ordet. Med små ressurser og stor geistlig motstand, etablerte han på få år husmenigheter over hele landet.

Etter hvert ble det bygd bedehus i bygdene og det førte til en vekkelsesvind, både til frelse og økt næringsvirksomhet til hjelp for fattige, syke og arbeidsledige.

Og det er enda glør i gamle misjonsbygder! Det er fortsatt noen som roper etter hjelp til å drive «hjemmemisjon». Men glørne holder på å dø ut!

Alle kristne, alle yrkesgrupper, ung og gammel, kaller Gud til misjon! Gjerne å bli i sine yrker og ta seg arbeid på småsteder og slik gi næring til misjonsilden. Men mange kristne foretrekker sine lune, enkle oppgaver og lukker ørene til kallet og slik avkristnes landet vårt!

Guds kall kom til lederen av hedningmisjonen, Paulus. Nå går kallet til biskopene i Den norske kirke, til lederne i Normisjon, Misjonssambandet, Misjonsselskapet, Ungdom i Oppdrag, Krik og frikirkene og andre som er underlagt misjonsbefalingen.

Tiden er inne til å gravlegge gamle stridigheter og «samle sammen glørne» og sende ut kristne med forskjellig yrkesbakgrunn som kan hjelpe til med å puste ild i «glørne». Måtte det bli en «vardebrenning» i denne kritiske tid, måtte Kirken våkne opp! Faren som truer er stor!

Jeg utfordrer misjonslederne til å komme sammen og meisle ut en strategi for misjon i Norge i en ny tid.

Jeg «roper ut i natten», er det noen kristenledere der ut som vil gjøre et nytt misjonsframstøt i Norge?! Er det noen der ute som vil «dra lasset»?!

Ordtaket sier: All begynnelse er vanskelig, men ikke umulig! Derfor øyner jeg et håp! For Gud vil være med!