Egil Morland og KrF

Her hadde KrF mulighet til å sette ned foten og markere avstand, men gjorde det ikke, tvert imot. Det er ikke til å forstå.

Professor emeritus Egil Morland haddeen artikkel i Dagen 17. desember under overskriften «Kyrkja og KrF» som fortjener en kommentar.

Han har flere gode poeng i sin støtte til KrF, for partiet har fått gjennomslag for gode vedtak for kirken og øvrige kristne anliggender i samfunnet.

Det skal de ha honnør for. Ankepunktet er hva de har forsømt de senere årene, og som taler i motsatt retning.

I en tid med voldsom kristenforfølgelse i mange muslimske land har KrF støttet regjeringen, ja, ivret for å gi titalls millioner til muslimske trossamfunn i Norge etter at Stortinget vedtok endringer i trossamfunnsloven i mars 2020.

Det til tross for mange advarsler fra mange hold, fordi muslimenes lære strider mot minst åtte norske lover, se en lengre artikkel på document.no med overskriften «Islam i strid med 8 norske lover».

Dette er dokumentert overfor partiets representanter. Det har KrF ikke villet høre på og ikke villet besvare henvendelser om engang. Jo, jeg kjenner til begrunnelsen, alle trossamfunn må behandles likt, må vite.

Må de det? Også når muslimske trossamfunns lære er hele Koranen, inklusive sharia-regler, som er særdeles kristendoms- og jødefiendtlig og mer ideologi enn religion?

Jeg mener nei. Her hadde KrF mulighet til å sette ned foten og markere avstand, men gjorde det ikke, tvert imot. Det er ikke til å forstå.

Forslaget fra regjeringen som sådan hadde nok uansett blitt vedtatt med støtte fra hele den sekulære venstresiden, men KrF hadde både muligheten til å ta dissens i regjeringen og stemme mot i Stortinget.

Det hadde det stått respekt av, men de gjorde det ikke. Da hadde vi visst at KrF står for å ivareta samfunnets kristne forankring, men det kan vi ikke stole på lenger.

KrF har for lengst ansett ekteskapsloven som en tapt sak, og i praksis også abortloven. Knut Arild Hareide bidro sterkt til det ved sin tilnærming til venstresiden.

Nå har KrF i sitt nye program også utvannet sin egen programpost om å verne om det kristne synet på ekteskapet. Det er også uforståelig.

Nåværende partiformann og statsråd Kjell Ingolf Ropstad har økt de årlige tilskuddene til pride-ideologene og homo-bevegelsen med to millioner i denne stortingsperioden. De står for det motsatte av det kristne synet på ekteskap og samliv.

Støtten i 2020 var på nesten 13 mill. Det har vært helt umulig å få hans begrunnelse for dette, tross formelle henvendelser til ham direkte.

Hva er grunnen til det? Hvorfor setter han ikke ned foten og stopper denne meget rause støtteordningen?

Etableringen av det nye partiet Sentrum er en ulykke for KrF, dessverre med heia-rop fra mange tidligere KrF-ere som ikke vet bedre. Noe tilsvarende kan sies om etableringen av Partiet De Kristne, PDK, men i motsatt retning.

Det var et nødrop fra gamle KrF-velgere som ikke lenger hadde tillit til partiets endrede politikk.

PDK er nå det eneste partiet som har videreført de idealene som lå til grunn da KrF ble stiftet og som partiet tidligere sto for. Da bekjennelsesparagrafen forsvant ble KrF som alle andre partier.

KrF har derfor seg selv å takke for denne oppsmuldringen av sin kristne påvirkning av vårt samfunn.

Hvis KrF havner under sperregrensen, så er det partiets egen skyld gjennom de mange årene med lefling med venstresiden og sosialistenes ønske om sekularisering av Norge.

Ropstad har dessverre en umulig oppgave med å bære staur som spriker i alle retninger, fordi hans forgjengere de senere årene har beredt grunnen for det.

Overgangen av sentrale KrF-ere til Sentrum viser akkurat det. Det er bare å beklage.