Her tenner kong Harald, dronning Sonja og kronprins Haakon lys i Gjerdrum kirke 3. januar i år. Foto: Lise Åserud / NTB

Fysisk og digital deltakelse

Jeg har blitt grepet av hvor mange andre som har deltatt i det samme, digitale fellesskapet.

Søndag 3. januar valgte jeg å følge med på den TV-sendte gudstjenesten fra Gjerdrum kirke. Den grep meg. Gudstjenesten formidlet fortsatt håpet midt i den skrekkelige virkeligheten.

Den 335 år gamle kirken ga trygghet midt i alt det utrygge. På en forunderlig måte fikk kjente og kjære salmer en ny mening inn i denne sammenhengen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi tente lys, sang og ba for dem som viste omsorg, for kjærlighet og tro. Lysene flammet for alle som slåss – mot klokka – måtte ingen miste motet.

Så kom kvelden med regjeringens pressekonferanse. Det ble tydelig at kirkene igjen i stor grad må holde stengt. Bortsett fra ved begravelser er antallet som kan samles til gudstjeneste begrenset til ti.

Ti. Jeg måtte la det synke inn. Den kvelden ble det mange telefonsamtaler og tekstmeldinger. Visitaser og mye annet som var planlagt måtte utsettes på ubestemt tid. Vi kan ikke være så mange.

Påbegynte prekener og halvferdige salmevalg ble lagt til side. Den store gudstjenesteannonsen i lørdagens regionavis var redusert til en liten annonse hvor det stod at alle gudstjenester var avlyst. «Se www.(...) kirken.no for vårt digitale tilbud.»

Ved starten av dette året reflekterer jeg over hvordan gudstjenestelivet brått har blitt forandret. Hvordan troslivet har endret seg ved at jeg har deltatt på færre gudstjenester i den fysiske kirken enn i den digitale.

«Min menighet» er fortsatt den der jeg bor, der jeg synger i koret og gjenkjenner mange av de andre som finner veien dit. Men gjennom året som gikk har jeg gjennom ulike digitale plattformer fått feire gudstjeneste sammen med mange av menighetene her i Møre.

Jeg har blitt grepet av hvor mange andre som har deltatt i det samme, digitale fellesskapet. Vi er mange som har sittet og lyttet, kanskje bedt med forsiktig stemme med den bønnen Jesus selv har lært oss og nynnet med i noen av salmene.

Hva vil statistikken for året 2020 vise? Jeg vet ikke, men jeg vet at gjennom motgangstider og i medgangstider har kirken fortsatt å være kirke. Evangeliet har alltid funnet en veg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stadig nye generasjoner er båret til dåp. Fjorårets statistikk vil vise at vi aldri før har hatt så mange dåpsgudstjenester. Gudstjenester hvor den lille flokken fikk være til stede.

Søndag 10. januar var det igjen tid for å følge den TV-sendte gudstjenesten fra Gjerdrum kirke. Denne gangen en gudstjeneste som ga ord og toner til sorgen og smerten, men også tilliten til Guds nærvær i liv og død.

Ti fikk sitte i kirkebenkene. Fire av dem fikk tenne lys. En av dem var den fremste som er valgt til å representere hele folket. Hun fikk sagt viktige ord på vegne av oss alle.

Ti. Undervegs ble jeg grepet av gudstjenesten og glemte det. Vi var så mange som fikk delta og være en del av gudstjenestefellesskapet.