Hva skjer med menneskene som aldri har fått høre om Jesus?

Er det bare flaks som gjør at jeg kommer til himmelen når jeg dør, siden jeg ble født i en tid, i et land og i en familie hvor jeg fikk høre om Jesus, slik at jeg kunne bli frelst?

Halvor Nordhaug, biskop i Den norske kirke, skrev i fjor boken «Men hva med de andre?» Han stiller samme spørsmål som kristne gjennom snart 2000 år har stilt seg:

Hva skjer med menneskene som aldri har fått høre evangeliet; kommer de til himmelen, eller går de evig fortapt? Finnes det sannheter til frelse også i andre religioner? Kan man bli frelst uten at man noensinne har hørt evangeliet?

Noen bruker ord fra Det nye testamentet for å hevde at alle mennesker skal bli frelst til slutt. Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har tatt til orde for et slikt syn, og bruker gjerne Kol 1,20 for å begrunne sitt ståsted: «...ved ham ville Gud forsone alt ved seg selv...»

Altså, alle mennesker er forsonet med Gud på grunn av Jesu offerdød – uavhengig av tro – nettopp fordi hele skaperverket er blitt forsonet og en dag skal bli forløst. Slik har Jørgensen avlyst ideen om evig fortapelse.

Nordhaug går ikke like langt som Jørgensen. Han inntar en slags «inkluderende mellomposisjon». Han fremholder at Jesus er eneste vei til frelse, men tror at mennesker som aldri fikk høre evangeliet likevel kan bli frelst.

Biskopen trekker blant annet frem Peters første brev, der det fortelles at Kristus «forkynte for åndene som var i fangenskap» og at «evangeliet ble forkynt også for de døde», som støtte for sitt syn. Han spør om Kristus kanskje vil forkynne for de døde, slik at de også kan få mulighet til å tro.

Jeg har selv i mange år tenkt mye på disse spørsmålene. Og mye står på spill når vi forsøker å respondere. Det handler om betydelig mer enn bare teologiske teorier som utarbeides ved et skrivebord, teorier som får plass mellom permene i en bok. Det handler om gudsbilde, om misjonens plass i kirken og bibelforståelse – det handler om kirkens forkynnelse og praksis.

Bunnlinjen i min respons er at Bibelen sier mennesker ikke kan bli frelst på andre måter enn ved å tro på Jesus. «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved», sier Peter i Apgj 4,12. Jesus sier at «...ingen kommer til Far uten ved meg». (Joh 14,6)

I Bibelen er det tydelig at man ikke kommer til himmelen uten å tro på Jesus. Men her får vi også et problem. Det finnes nemlig mange, mange mennesker som bor på et sted i verden hvor de ikke har mulighet til å høre evangeliet.

De vil leve et helt liv uten at de noen gang får høre navnet Jesus. Siden man må tro på Jesus for å bli frelst, går disse da fortapt, uten å få muligheten til å høre evangeliet?

Er det dermed bare flaks som gjør at jeg kommer til himmelen når jeg dør, siden jeg ble født i en tid, i et land og i en familie hvor jeg fikk høre om Jesus, slik at jeg kunne bli frelst? Hva da med alle de som ikke har hatt samme «flaksen»?

«Gud gjør ikke forskjell på folk», sier Paulus i Rom 2,11. Men hvis det da er slik at om noen faktisk går evig fortapt fordi de ikke fikk muligheten til å høre om Jesus, gjør ikke da Gud faktisk forskjell på folk?

I møte med spørsmål jeg ikke har svar på, har jeg ofte tenkt på 5. Mosebok 29,29: «Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid...» Det er altså noen ting vi vet. Og så er det også noen ting vi ikke vet.

Likevel, det går en rød tråd gjennom både Bibelen og kirkehistorien som formidler at livet har to utganger – og troen på Jesus er den eneste veien til frelse.

Det mest redelige, synes jeg i møte med mine ubesvarte spørsmål, er å forholde meg til det som er tydelig i Bibelen, uten at jeg skyver ubesvarte spørsmål under teppet. Og i denne saken sier Bibelen at mennesker ikke kan bli frelst på andre måter enn å tro på Jesus (Joh 1,12), at Jesus kaller oss kristne til å forkynne evangeliet for alle mennesker (Mark 16,15) og at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og bli kjent med sannheten (1 Tim 2,4).

Så medfører dette noen implikasjoner som jeg ikke fullt ut forstår. Og i møte med mine ubesvarte spørsmål, utfordres jeg til å stole på Gud og hans rettferdighet.