Friskoler kan tvinges til opphør

Med pålegg om å redusere elevtall, kan friskolen tvinges til opphør. Da skal eiendelene selges og verdiene innbetales til staten.

I Kristne Friskolers Forbund (KFF) har vi merket oss at friskolefeltet er erklært som en politisk kamparena. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, gir uttrykk for at hun er særlig skeptisk til kristne friskoler.

Før jul behandlet Stortingets utdannings- og forskningskomite et representantforslag fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om profitt i friskoler. Innstillingen, Innst. 90 S (2020-2021), er på 9 sider og gir en forsmak på hva friskoler kan ha i vente med en regjering fra rød side i politikken.

KFF støtter fullt ut at friskoledrift, som jo mottar betydelig offentlig støtte, skal være basert på et ideelt grunnlag, og at det ikke skal tas ut fortjeneste av skolevirksomheten. Midlene skal komme elevene til gode.

Dette er det også brei politisk enighet om, og det er tydelig nedfelt i lovgrunnlaget. Aktører som ønsker avkastning på sine investeringer, har ikke noe å hente ved å drive friskole.

Partier som er på jakt etter såkalte velferdsprofitører, bør være fornøyd med friskolelovgivningen og heller se nærmere på andre sektorer i samfunnet.

Vi blir mer bekymret når alternative regjeringskamerater foreslår at kommuner og fylker skal gis vetorett når det gjelder friskolesøknader, og videre at de foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om at godkjente private grunnskoler og videregående skoler kan inngå i en kommunal/fylkeskommunal skolebruksplan. Ved behov for reduksjon i antall skoleplasser som følge av elevtallsutviklingen må reduksjonen i det samlede antall elevplasser ikke svekke det offentlige skoletilbudet.»

Dersom disse forslagene skulle bli effektuert, har vi i realiteten ikke lenger en nasjonal friskolelov som sikrer minoritetsrettigheter i tilstrekkelig grad. I de fleste land vi vanligvis sammenligner oss med, gir lovgrunnlaget rett til å starte friskole når visse minimumskrav er innfridd.

I Norge har vi valgt en modell hvor godkjenning gis av sentrale myndigheter etter en skjønnsmessig vurdering hvor hensynet til den lokale kommunen veier tungt.

Det betyr at de menneskerettene som friskoleloven viser til i en del tilfeller settes til side til fordel for praktiske kommunale interesser.

Hvis kommuner og fylker også skal kunne endre elevtallet ved eksisterende friskoler, er det for det første en ytterligere begrensning av menneskerettene som friskoleloven viser til.

For det andre blir de praktiske rammebetingelsene for det å drive en friskole svært usikre. Et vedtak i kommunestyret kan slå beina unna grunnlaget for langsiktige investeringer som skolebygg.

Med pålegg om å redusere elevtall, kan friskolen tvinges til opphør. Da skal eiendelene selges og verdiene innbetales til staten.