PAULUS: Ifølge Paulus er ­Kris
...
PAULUS: Ifølge Paulus er ­Kristus, og derfor kirken, «­Abrahams ætt», skriver ­innsenderen. Foto: Adobe Stock
Debatt
Erstatningsteologi – en stråmann
Del
Erstatningsteologi er en stråmann oppfunnet av en som fremdeles leser Bibelen med gammeltestamentlige briller.

Jostein Sandsmark bruker en rekke skriftsteder på å redegjøre for at erstatningslæren er feil.

Men erstatningsteologi er en stråmann oppfunnet av en som fremdeles – etter Kristus – leser Bibelen med gammeltestamentlige briller. Kirken har ikke erstattet Israel, men er Israel på en ny måte, slik sommerfuglen ikke har erstattet larven som ble til en puppe, men er larven/puppen i sin nye drakt og prakt.

Kirken er ingenting uten Kristus, men Kristus er oppfyllelsen av det gamle Israel. Han er Sønnen; Israel var «min sønn» (Matt 2,15; Hos 11,1). Han er «den gode hyrde»; David var «hyrde for mitt folk, Israel» (Joh 10,11.14; 2 Sam 5,2).

Han «er det sanne vintre»; Israel var «et vintre» (Joh 15,1; Sal 80,9). Han er det tredje og endegyldige tempel; Israel hadde først tabernaklet, og siden templet (Joh 2,21; Jesus «slo opp sitt telt /tabernaklet seg iblant oss»; grunnteksten, 1,14; GT: div).

Så nært identifiserer Kristus seg med sin kirke, at han til kirkens forfølger Saulus sier: Hvorfor forfølger du meg! (Apg 9,4). Siden skriver denne mannen at Kristus, og derfor kirken, er «Abrahams ætt» (Gal 3,16.29).

Har han av den grunn nullet ut Abramsløftet i 1 Mos 15,5? Nei, men det må da være lov å si at han som fikk tømre ut kirkens teologi har sett Kristus og kirken som en oppfyllelse av løftet Gud gav Abram.

Siden det finnes og har vært mange messianske jøder gjennom århundrene, kan vi ikke si at kirken har erstattet Israel; de er jo ikke bare med i kirken, men har førsteretten i Guds nye folk. Evangeliet er for «jøde først», Rom 1,16.

Det gamle Israel var Guds eiendomsfolk, «et kongerike av prester og et hellig folk for meg». Kirken er alt dette, sier Peter (les 1 Pet 2,9; 2 Mos 19,5–6). Skal vi da kalle Peter for erstatningsteolog? Tør noen det? Eller Paulus, som kaller kirken for «Guds Israel»?

Eller Jesus, som sier han har «meget folk» (1930), «mye folk» (Acta), som ikke kan bety noe annet enn 78-utgaven har kætsjet med «mitt folk», Apg 18,10?

Altså Guds nye eiendomsfolk som har fått oppdraget å forkynne Kristus like til enden. Og enden er både opprykkelsens dag for de som tror på Herren Jesus, «reise dem opp på den siste dag», men også dommens dag, «Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag» (Joh 6,39–40.44.54; 12,48).

Erstatningsteologi er altså en stråmann som man først setter opp i sin kjærlighet til Israel, og til Bibelens gammeltestamentlige løfter til Israel. For deretter å argumentere mot utfra gammeltestamentlig skriftmateriale. I sin iver glemmer man at det er NT som danner basis for den kristne tro, og at GT må leses og forstås i lys av NT, slik apostlene gjorde.

Av plasshensyn får jeg kun kommentert en av Sandsmarks henvisninger, nemlig Amos 9,11: «Den dagen reiser eg opp att Davids falne hytte… som i gamle dagar», hvor Sandsmark spør: Er dette ei konkret, fysisk, geografisk oppattbygging, eller oppfyllings-teologisk?

Det spørsmålet besvarte Jerusalem-menighetens leder Jakob på Apostelmøtet, der han knyttet Amos-skriftstedet til spørsmål vedrørende hedningkristnes del i kirken. Paulus og Barnabas har reist opp til Jerusalem for å drøfte om hedninger må omskjæres for å bli virkelig kristne, slik enkelte fariseiske hevdet?

Dette benekter Peter, og Jakob sanksjonerer. Deretter grep Jakob, menighetens leder ordet (Apg 15,13): «Gud (har) for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet», og Jakob siterte et avsnitt fra Amos 9,11–12:

«Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette, …» (vers 14–18).

Jakob så profetien som fullendt i Jesu oppstandelse, opphøyelse, og i gjenoppbyggingen av hans disipler som det nye Israel. Tilstedeværelsen av både jøder og hedninger i kirken var beviset på at Amos-profetien var oppfylt. Davids falne hytte hadde blitt gjenoppbygd i Kristus.

I Amos’ profeti «Deretter» indikeres at profetien refererte til hva Gud ville gjøre for Israel etter eksilet. Når Jakob anvender denne profetien på kirken, åndeliggjorde han ikke en GT-tekst, men leser Amos gjennom en Kristus-sentrert linse som er typisk for det større lyset som kom med den messianske alderen» (Kim Riddlebarger, A case for amillennialism).

Dispensasjonalister som ­beskylder amillianister for å åndeliggjøre GTs profetier, tidfest­er oppreisningen av ­Davids falne hytte til Tusenårsriket der framme. Men det ville jo vært svært ulogisk om Jakob på et spørsmål om hedningers omskjærelsesplikt skulle svare med Tusenårsriket der framme.

Jakobs­ innhenting av Amos er ikke noen blek «åndeliggjøring», men rett og slett oppfyllelsen av profetien. For å si det med eksegeten Fredrik Wisløffs utlegning av Amos 9,12–13: «Det er med ­Messias dette profetord oppfylles. I Kristus blir Davids falne hytte gjenreist og i den kristne menighet er det Juda og Israel og de omvendte hedningfolk forenes i en stor og herlig åndelig enhet.»

Ja, for den nye pakts menighet bygger ikke på bokstav, men på Ånd. Vi tilber Gud «i ånd og sannhet» (Joh 4,23–24). Ikke åndeliggjøring, som en slags tåkelegging, men oppfyllelse.

Da Amos skrev om Davids kongehus var den bare en ussel hytte i forhold til David og Salomos storhetstid, og hytta var falleferdig. For også Juda skulle i fangenskap. «Men profetens øye skuer langt fram», skriver Wisløff:

«Etter all fornedrelse og ydmykelse vil Herren atter opphøye sitt folk. Davids falne hytte vil han reise opp igjen. Og de revner som er kommet i husets grunnmur, (som at riket er blitt delt i to), vil han mure igjen. Og så vil han ‹bygge opp Davids hus, som i fordums tid›. Selv hedningfolkene skal slutte seg til dette nye rike.»

Vi gjør vel best i å følge Jesus og apostlenes tolkningsnøkkel når de utfra GTs ord og bilder forklarer hva den nye pakts kirke er, og innretter oss etter teologien de har gitt oss.

erstatningsteologi,erstatningsteologien,øystein johnson