Kreasjonismens problem

Kreasjonister har et grunnleggende problem: Å insistere på at skapelsesberetningen og syndfloden leses bokstavelig, kolliderer med at den faktiske geologien, at de håndfaste bergartene og fossilene, viser en lang og kompleks historie.

Sedimenter og fossiler fra land og hav veksler, brutt opp av folder, forkastninger og vulkaner. Grupper av planter og dyr trer frem på forskjellige nivåer. To eksempler, fra Oslofeltet og Svalbard, er beskrevet i min anmeldelse av «Guds verden»: https://fagsjekk.no/guds-verden-er-villedende-vitenskap/. Tusenvis av konsistente radiometriske dateringer viser at bergartene er gamle, opp til over fire milliarder år.

Kreasjonister tyr da gjerne til vitenskapsrelativisme, at det er et spørsmål om tolkning av observasjonene. Men vekslingen på Svalbard mellom bergarter fra land (kull, plantefossiler og dinosaur-fotspor) og fra havet (koraller, ammonitter og fiskeøgler), og at lagene foldes og forkastes, er ikke en tolkning, det er et observert faktum.

Eventuelt kan man, som Catherine Olaussen 7.12, prøve å presse kamelen gjennom nåløyet, med modeller der marine organismer er nederst fordi de allerede var i havet, mens landdyrene er øverst fordi de flyktet fra flommen.

Olaussen skriver at trilobitter lå nederst fordi «flommen begynte i havbunnen med trilobitter», men trilobittene er spredd fra kambrium til perm, en periode på rundt 270 millioner år – dvs lenger enn det er siden trilobittene døde ut! Vi kjenner tusenvis av arter av trilobitter, fra millimeter til nesten meterstore, med stor variasjon i form og ornamentering på skallene.

Disse er ikke blandet sammen i bunnen, men ligger i en rekkefølge oppover i lagpakka, som forventet om de utviklet seg over lang tid. Og lag med trilobitter veksler med lag avsatt på land, med kull og fossiler av landdyr.

At dinosaurer ligger lenge oppe fordi de løp fra flommen hopper over at dinosaurene eksisterte over et tidsrom på rundt 160 millioner år. For eksempel ville den kjente langhalsen Diplodocus aldri risikere å bli angrepet av en T-rex, selv om de levde samme sted. Det er 90 millioner år mellom dem, det vil si lenger enn det er siden dinosaurene døde ut.

Hvorfor finnes det ikke ­dinosaurer i lag yngre enn kritt? Klarte virkelig ikke en eneste rask raptor å løpe raskt nok til å komme opp på nivå med de store pattedyrene?

Kreasjonister trenger en ­mekanisme for hvordan en flom kan avsette sedimenter som ser ut som veksling mellom land og marint og deres fossiler, sortere trilobitter etter form, legge dinosaurene i midten, sortert etter arter, og med større pattedyr «øverst», samtidig som den lager flere episoder av folder, forkastninger og perioder med erosjon. Det er imidlertid lett å forklare med at det faktisk er et langt tidsrom og mange hendelser.

Eventuelt kan man, som Konrad Fjell 20.11, si at virkeligheten tar feil. Gud sørget magisk for at flommen kom og gikk uten spor. Fjell skriver: «Dersom man med ulike vitenskapelige dateringsmetoder skulle datere en stein som var skapt av intet for én dag siden, ville man ikke kunne gi en riktig datering.”

Ja, Gud (om han fins) kan ha skapt verden i går, med mennesker med minne om at vi har levd lenger, med geologi, Bibel og det hele. Men da opphever man konseptet virkelighet.

Fakta blir i­rrelevant om de bare kan avfeies med at «Gud gjorde det». Fjell «løser» faktisk problemet med at empirien viser at jorden er g­ammel, ved implisitt å hevde at Gud har lurt oss ved å skape en jord som ser gammel ut, selv om den er ung.

Fjell hevder at naturvitenskapen går over sitt mandat om den rokker ved Bibelen. Betyr det at om Bibelen hadde sagt at jorden var flat, ville naturvitenskapen gått ut over sitt mandat om den hadde bevist at jorden er rund? Fakta er fakta, uansett «­mandat». Det meste som står om geologi og fossiler i «Guds v­erden» er faktisk beviselig galt eller fullstendig misforstått, u­ansett retoriske og filosofiske krumspring for å bortforklare.

Fjell er rektor ved en kristen grunnskole. Hvis han lærer sine elever at jorden er ung og evolusjon er usant, og hans elever ­senere begynner å studere og da ­forstår at det de lærte ikke var sant – hvordan tror Fjell de vil reagere da?