Guds menn som hevdet gjenopprettingsteorien

Etter min mening er det meget fortjenestefullt av ung jord-modellen at de fastholder troverdigheten av skapelsesberetningen og urhistorien, og dermed fundamentet for den videre bibelske åpenbaring.

I et tidligere innlegg gjorde jeg kort rede for ruin- og restaurasjonsmodellen for bibelsk skapelse (også kalt Gap-modellen). Denne fastholder 6 dagers skapelse, slik en naturlig lesing av 1 Mos. kapittel 1 tilsier, og vi fastholder kronologiene fra Adam til Kristus som gir omkring 4.000 år fra skapelsesuken til Kristus. Også evangelisten Lukas har denne kronologien.

Men Gap-modellen utskiller en opprinnelig skapelse i 1 Mos 1:1, som endte i en gudsdom i v 2, fra (gjen)skapelsen i skapelsesuken fra vers 3. Følgelig kan jorden og universet være mye eldre enn de seks tusen år siden skapelsesuken.

Denne modellen bygger på en grundig språkanalyse og kontekstanalyse, som jeg ønsker å komme tilbake til. Men her vil jeg først omtale noen Guds menn som har hevdet denne skapelsesmodellen.

Teologiprofessor Johann Heinrich Kurtz(1809-90), Dorpat, Estland, skrev: «Mellom første og andre, og mellom andre og tredje verset i den bibelske skapelsesberetning, etterlater åpenbaringen to store hvite sider hvor menneskelig vitenskap kan skrive hva den vil for å fylle opp tomrommene av naturlig historie, som åpenbaringen (dvs Bibelen) utelot, da det ikke er dens anliggende.»

Franz Julius Delitzsch(1813-90), var professor i teologi i blant annet Leipzig (Tyskland), med spesialfelt i hebraisk. Han var først imot Gap-tolkningen, men snudde helt om og omfavnet den. Han trodde nå at årsaken til dommen (vers 2a) var at «Prinsen over englene ikke ville fortsette i sannheten, og derfor ble jorden fortært.»

Franz Heinrich Reusch(1825-1900), var katolsk teolog og professor, blant annet i Bonn, Tyskland. Han skriver i boken «Nature and the Bible», 1886: «De seks dagene handler ikke om den første formingen av jorden og den første skapelse av organiserte vesener, men om en gjenforming av jorden og en gjenskapelse av organiserte vesener. Og det er grunnen til at den har blitt kalt gjenopprettelsesteorien.»

Reusch konkluderer senere: «Hvis vi derfor spør om denne teorien er eksegetisk tillatelig, svarer jeg uten å nøle bekreftende.» Og han sier: «De som holder seg til denne teorien – med dens mange modifiseringer – er menn med en ikke liten autoritet.» Og så ramser han opp en rekke navn av filosofer, teologer, protestanter og en katolikk.

Arthur C. Custance (1910-85), skrev boken Without Form and Void, et meget grundig arbeid med å bringe på det rene hva 1Mos 1:2a betyr, en domsakt som rammet den opprinnelige jorden. I sin bok omtaler og navngir Custance en rekke lærde menn fra kirkefedrene (Justin Martyr, St. Gregory Nazianz (329-390), biskop i Konstantinopel, dagens Istanbul, Tyrkia, Origenes, Theodoret og Augustin) og opp til nyere tid - også mange før Darwins verk kom i 1959 - som forsvarer varianter av Ruin-Restaurasjons teorien.

Flere kunne gis, men det får holde her. Man kan undres på hvorfor så mange kristne med akademisk utdannelse har så vanskelig for å lese skapelsesfortellingen som den står, på samme vis vi leser om korsfestelsen, oppstandelsen, Jesu fødsel i Betlehem, Noah-fortellingen, osv. Én grunn kan være om den kobles med læren om at universet er bare 6.000 år gammelt.

Men med Gap-modellen faller det anstøtet bort. Jeg tror en viktig grunn er at intellektet har blitt utdannet fortere enn hjertet med åpenbaringen. Og dermed har man fått påsatt diverse briller som presser en til å tolke bort skapelsesberetningens skjønnhet og majestet. Både teorien om progressiv skapelse og dag-periode-teorien drar med seg problemer i forhold til en konkret lesing av skapelsesberetningen, med mennesket skapt rettferdig, syndefallet og det første løftet om kvinnens sæd i 1 Mos 3:15.

Etter min mening er det meget fortjenestefullt av ung jord-modellen at de fastholder troverdigheten av skapelsesberetningen og urhistorien, og dermed fundamentet for den videre bibelske åpenbaring.