Minst 100 millioner flere fattige – hva nå?
Skal vi nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom, må vi imøtekomme både dem som har havnet i dyp fattigdom som følge av koronakrisen, men også ha fokus på den mer «kroniske» fattigdommen som var der allerede.
Vi er i ferd med å legge bak oss et spesielt år. På en eller annen måte kjenner vi alle på koronapandemiens konsekvenser, og jula i år preges av større forskjeller her i Norge.
Mens noen kan bruke mer penger på julegaver, gruer andre seg til en jul med dårlig råd og økonomisk usikkerhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For oss som jobber med å bekjempe fattigdom globalt, har det vært ekstra nedslående å se hvordan pandemien har rammet verdens aller mest sårbare, til tross for at smittespredningen har vært lav i de fattigste landene.
Verdensbanken anslår at over 100 millioner mennesker kan havne i ekstrem fattigdom som følge av Covid-19 i 2020 og 2021.
Vi står overfor et historisk tilbakeslag for FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Hvem rammes, og hva må vi gjøre nå?
De siste 30 årene har vi sett en enorm nedgang i ekstrem fattigdom i verden – antall mennesker som lever for under 18 kroner om dagen. Det viser at globale initiativer virker, og denne påminnelsen trenger vi nå.
Den største økningen som følge av pandemien finner vi nå i Sørlige Asia og Afrika Sør for Sahara, og særlig i land som allerede er sårbare som følge av klimaendringer og politisk uro.
Fortsatt lever flertallet av de fattigste på landsbygda, men vi snakker også om et voksende antall «nye fattige» – mennesker i urbane områder i mellominntektsland.
Mange hadde så vidt kommet seg ut av fattigdom før den nye krisen inntraff. Mange jobber i uformell sektor og under usikre arbeidsforhold, eller i sektorer som rammes hardt under nedgangstider og nedstengning.
Når du i tillegg mangler det sosiale sikkerhetsnettet, som arbeidsledighetspenger og trygdeordninger og andre goder vi tar for gitt hjemme i Norge, blir du ekstra sårbar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da verden stengte ned i mars, så vi raskt de umiddelbare konsekvensene i landene vi jobber i: Tap av inntekt, matmangel, stengte skoler og barn som måtte jobbe for å hjelpe familien, økt vold mot kvinner og flere tenåringsgraviditeter.
Jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det å komme ut av den onde sirkelen. Selv om det skulle bli økonomisk vekst og som «normalt» igjen i løpet av 2021, vil pandemiens effekt være enorm.
Skal vi nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom, må vi imøtekomme både dem som har havnet i dyp fattigdom som følge av koronakrisen, men også ha fokus på den mer «kroniske» fattigdommen som var der allerede.
I tillegg til umiddelbare tiltak som kontantoverføringer til de fattigste og internasjonal hjelp til å håndtere økonomisk krise i de fattigste landene, må vi fortsette det vi allerede gjorde, men i høyere fart og med et mer dedikert samarbeid på tvers av ulike sektorer.
I Strømmestiftelsen vil vi gjøre det vi er best på: Å sikre utdanning og jobb for de mest sårbare. Mangel på utdanning er en direkte hindring for å komme seg ut av fattigdom, og med nye justeringer må vi fortsatt jobbe for at barn og unge får tilgang til og fullfører skolen.
Fattige lands utdanningsbudsjetter må skjermes. Videre trengs mer jobber enn noen gang, og de neste årene skal millioner av unge ut på arbeidsmarkedet i de fattigste landene.
Støtte til små og mellomstore bedrifter, yrkesopplæring for unge og utvikling av nye bærekraftige arbeidsplasser må prioriteres.
En ny studie publisert i desember gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) ser på hvordan Covid-19 påvirker FNs bærekraftsmål og viser ulike scenarioer for antall mennesker som elver i ekstrem fattigdom i 2030 som følge av pandemien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Usikkerheten er stor, og det verst tenkelige «high damage»- scenarioet viser svimlende 251 millioner mennesker.
Men vi finner også det mest optimistiske – og fullt mulige – scenarioet, som viser at med ambisiøse investeringer i arbeidet med bærekraftsmålene har vi muligheten til å overstige prognosene vi beregnet før pandemien.
En slik optimisme trenger vi nå. I 2020 har vi også sett hva man kan få til på kort tid og hvilke drastiske endringer verden kan tåle. La oss lære av dette og ta viktige og store grep i for en bedre verden i 2021!
