Tenn vardene over landet

Et gjennombrudd for evangeliet henger så nøye sammen med forbønnstjenesten.

Nordisk bønnesenter i Levanger har holdt bønneilden brennende gjennom hele 2020, og Leif Johnny Johannesen som nå leder senteret bærer på et ønske om å se ilden spre seg sterkere utover landet i alle hjem og menigheter.

– For en tid tilbake kom det sterkt over meg at vi trenger å reise varder i landet vårt. Jeg sjekket ut og fant ut at det finnes to typer varder. Den type varde jeg så for meg, kalles for en Vete, eller en ildvarde som ble brukt for å varsle fare i landet. Disse ble plassert på fjelltopper så nær hverandre at man kunne se om en varde ble tent, og da ble den neste også tent. Slik kunne landet bli varslet om fare, sier han.

Leif Johnny synes dette minnet ham om forbønnens tjeneste.

– Vi trenger å reise opp bønnetjenesten i landet vårt. I hjemmene våre, i menighetene, i byene. Forbønn for våre familier, byer og vårt land. Jeg sjekket ut hvordan disse ildvardene så ut og fant et eksemplar i et svensk byvåpen. Jeg sendte det til Frank Abildsten som er smed. Han laget da denne ildvarden som kan plasseres på et bord eller i en vinduskarm. Tanken min var at man kan bruke den som et sterkt symbol på at man går i forbønn hver dag for familien, byen og landet vårt. Jeg så for meg at det lyser fra ildvarder fra tusenvis av vinduer rundt om i landet hver morgen!

Den årlige bønneaksjonen «Bønn for alle» ble i år gjennomført med daglige sendinger på nettet i oktober måned.

Linn Myhr besøkte alle landets fylker og ledet tusenvis av forbedere til å be for hele landet, fylke for fylke. Inspirasjonen er hentet fra Paulus sin formaning til Timoteus: «Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.

Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt».

Da Linn Myhr var 15 år fikk hun se et syn over bygda der hun bodde. Hun hadde vært en kveld på kor-øvelse, men kjente på vei hjem at hun ville være alene med Gud.

Hun gikk da opp på et fjell for å be hvor hun kunne se ut over hjembygden. Da opplevde hun at Jesus sa at han ikke bare ville ha en og en frelst, men han ville ha alle. Han lengtet etter alle.

- Det er veldig lett for oss at vi er fornøyde hvis det er noen få som blir frelst, men han lengter etter alle, understreker Linn Myhr.

Når hun stod og bad kjente hun på Guds enorme kjærlighet for hvert enkelt menneskene der, og det var som hun så små bål som ble tent utover hele bygden.

Det kjentes som det bare ville spre seg videre utover landet vårt. Linn Myhr sammenligner også bønnearbeidet som en brøytebil som lager vei for mennesker for å finne tilbake til Gud.

Det er ofte en sammenheng mellom bønn og vekkelse, sier Håkon Fagervik. Vi snakker først til Gud om folket, før vi snakker til folket om Gud.

Et gjennombrudd for evangeliet henger så nøye sammen med forbønnstjenesten. Gud legger en tørst og lengsel hos folk når vi ber for dem. Gjennom våre bønner får Gud skape et klima hvor det er lett å bli frelst og vanskelig å gå fortapt.

Håkon Fagervik minner om at ordningen for tempelet var at det alltid skulle brenne ild på alteret, og at den måtte ikke slukne. - Hadde menighetene gjort sin oppgave hadde vi ikke trengt noe bønnesenter. Jesus mente at enhver menighet skulle være et bønnested og arnested for vekkelse.

For en tid tilbake hørte Leif Johnny Johannesen pastor Peter Kovalenko fra Ukraina tale på Nasjonal Bønnekonferanse på Grimerud. Han er pastor for en ganske stor menighet i Harkiv i Øst-Ukraina.

Han sa bl.a: «Som pastor kan jeg delegere bort det meste av arbeidet, men forbønnens tjeneste kan jeg ikke delegere bort. Pastoren må være menighetens forbønnsleder!»

Det er fantastisk å høre en pastor som har rett perspektiv på sin tjeneste, sier Leif Johnny, og legger til: - En annen Peter sier i Apostlenes Gjerninger at: «vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste».

Ingen av oss kan delegere bort bønnens tjeneste. Verken apostelen Peter eller vi. Høvdingen Ole Hallesby sier i sin bok «Fra Bønnens Verden» at bønnen er kristenlivets pust. Jeg kjenner få som frivillig delegerer bort pusten sin!

Det var gledelig å se kirkesamfunnene stå sammen i en felles nasjonal bønnedag søndag 22. mars i år, påpeker Bjørn Olav Hansen i Nasjonalt bønneråd. I krisetider vender vi oss til Gud, og hvis ikke en situasjon som med Covid-19 får oss på kne i bønn, så vet jeg ikke hva som må til.

Løftet i bibelen fra 2. krønikerbok 7,14 forteller oss at «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.»

Vi sier med salmisten: «Vår hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper!»

Mandag 21. desember oppfordres kirkene rundt i Norge til å tenne lys for håpet vi har i Jesus og håpet om lysere tider, ut fra at «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det».

Bjørn Olav Hansen støtter oppfordringen, og legger til at vi samtidig kan tenne lys gjennom våre bønner denne dagen.

Korona-epidemien fører med seg alvorlig sykdom og død, flere har mistet sine kjære, mange har mistet jobbene sine, eller står i fare for å gjøre det.

Mange er bekymret og redde for økonomien og fremtiden. Mange er ensomme. Norge trenger vår forbønn nå. Vi ønsker også å huske mennesker som lider mer enn oss rundt om i verden, fattige og flyktninger på flukt fra krig og konflikter.

De som sitter i flyktningeleirer er sårbare når Coronna-viruset når dem. Han har laget et forslag til en bønn som kan brukes når lysene tennes over hele landet:

Herre, Du evige lys, som har latt lyset ditt skinne i adventstidens mørke, gjennom det håp som stråler i Jesu Kristi ansikt, hjelp alle de som strever med livet og kjenner på fortvilelse og angst og håpløshet, enten de er syke, redd for å bli det, er bekymret for venner og familie eller har mistet eller står i fare for å miste jobben sin.

Vi ber for leger og sykepleiere som står i frontlinjen, for alle helsearbeidere, ambulansesjåfører og andre som hjelper, trøster og lindrer. Vi ber for Kongen og hans hus, Storting, Regjering og alle våre myndigheter. Gi dem del i din visdom.

Se i nåde til vårt kjære Norge! Gi håp til de som har mistet håpet, gi livsmot til de motløse, trøst de som er utrøstelige, gi fremtidstro og glede. Tilgi oss vår synd, og leg vårt land. Se også i nåde til mennesker på flukt, mennesker i nød over hele jorden.

Takk for at du ble menneske, for at du kom og lot ditt lys skinne i mørket, og mørket skal ikke overvinne det.

Vi sier med engelen til alle som er engstelige: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» Amen