De private barnehagenes økonomi
Det må derfor være en politisk prioritert oppgave å arbeide for at det innføres nasjonale tilskuddssatser som er felles for alle kommuner i landet, og som er av en slik størrelse at det gjør det mulig å drive private barnehager framover på en forsvarlig måte.
Da regjeringen lanserte sitt forslag til satsbudsjett ble mange private barnehager skuffet over kraftige kutt. Regjeringen foreslo:
1. Kutte kapitaltilskuddet som går til barnehagens daglige drift. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har anslått at kuttene ville bety 245 millioner kroner i 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
2. Redusere pensjonstilskuddet som går til å dekke deler av de ansattes pensjonskostnader. PBL har tallfestet kuttet til 350 millioner kroner.
3. Utelate private barnehagers mulighet for å ta opp gunstige lån i Husbanken.
Ikke alle partier var enig i dette. I forhandlinger er nå disse kuttene reversert. I tillegg skal det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede finansieringen av private barnehager.
Jeg er kjempeglad for at kuttene er blitt stoppet. Inntil videre er de private barnehager reddet. Takk til PBL og alle andre som protesterte mot å redusere kapital- og pensjonstilskuddet og at det fortsatt kan søkes om gunstig lån i Husbanken.
Pensjonspåslaget forblir 13 prosent framover, og ikke redusert til 11 prosent slik regjeringens opprinnelige forslag la opp til. Stor takk for det.
Hovedproblemet for mange private barnehager er likevel ikke løst. De kommunale tilskuddssatsene er i dag for lave til å drive mange private barnehager økonomisk lønnsomt.
Dette bl.a pga innføring av bemannings- og pedagognorm som ikke ser ut til å være fullfinansiert. Foreldrebetaling og kommunalt tilskudd er ikke i dag nok til å dekke utgiftene en barnehage har. Og har en ikke full barnehagedekning, får dette store økonomiske konsekvenser.
Hver enkelt kommune fastsetter nå tilskuddssatsene og derfor varierer disse fra kommune til kommune. Før 2011 var det like satser for alle kommuner i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men i 2011 bestemte regjering og storting at det var bedre med kommunalt sjølstyre, og slik ønsker de det fortsatt skal være. Dette er en veldig urettferdig ordning. Det kommunale driftstilskuddet utarbeides etter hvor mye kommunen bruker på sine barnehager.
Driver kommunene effektivt i sine barnehager, vil ikke de private få dekket sine utgifter hvis de ikke greier å drive like økonomisk. I barnehageforskriften står det at utgiftene dekkes opptil det de kommunale barnehagene har.
De kommunale barnehagene er større og kan på flere områder drive mer effektivt. Molde kommune har også sin egen pensjonskasse og kan muligens ha mindre pensjonskostnader enn private.
I Molde kommune var 15.desember en svært viktig dato. Statstilskuddet for kommende år ble da avgjort i henhold til hvor mange barn som var i barnehagen pr. denne dato.
Hvis barnehagen har flere ledige plasser, blir tilskuddet mindre for det påfølgende år. Blir det tatt opp barn etter jul og utover våren, får en ikke tilskudd for de barna før det påfølgende år.
Barn som får plass for eksempel i februar 2021 kommer med i tellingen først 15.12.21. En kan da ha mange barn i barnehagen i flere måneder, før de barna kommer med i tilskuddsordningen.
Da driver en bare med foreldrebetaling for de barna. Det er helt umulig å drive økonomisk på denne måten. Det er ønskelig at det kan være flere datoer for barnetelling. Og mange kommuner har det.
Det må derfor være en politisk prioritert oppgave å arbeide for at det innføres nasjonale tilskuddssatser som er felles for alle kommuner i landet, og som er av en slik størrelse at det gjør det mulig å drive private barnehager framover på en forsvarlig måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er viktig hvis vi ønsker å beholde de private barnehagene. De fleste av disse barnehagene er små og gir en større bredde i barnehagetilbudet.
