Angrep på Bibelen
I Vesten er det allerede sagt at deler av Bibelen er å betrakte som «hatlitteratur». Vi må ikke undre oss om lesing og forkynnelse av Bibelen angripes.
Misjonslederen Loren Cunningham har i en samtale sagt at han tror det kommer angrep på Bibelen (Blogg: The Sons of Issachar – Lynn Green).
Jeg vil ikke overraskes om det skjer. Både Bibelen og kirkens historie forteller at Guds ord blir utsatt for angrep i mange former, både i form av forvrengninger, latterliggjøring og forbud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det første djevelen gikk til angrep på, var Guds ord. Han sa til Eva: «Har Gud virkelig sagt?» Og Eva lot seg forføre. Djevelens argument virket mer fornuftig enn Guds ord. Guds ord skapte begrensninger for livets utfoldelse.
Profetene, som Jeremia, måtte lide fordi de forkynte Guds rene ord. Det var så mye mer behagelig for folket å lytte til de falske lykkeprofetene. I sangen om Herrens tjener (Jes. 50) står det hvordan han, Jesus, mottar Guds ord og forkynte det videre som han mottok det, men resultatet er at han blir torturert.
Johannes Døperen forkynte Guds ord i kraft, også til kongen, med det resultat at han ble halshogd.
Da Jesus begynte sin gjerning, angrep djevelen på nytt med forvrengninger av Guds ord. Men i motsetning til Eva parerte Jesus forsøket på å gjøre Guds ord til noe annet enn det det er.
Jesus er selve Ordet fra Gud (Joh. 1). Det er derfor ikke å undres over at han var under angrep hele sitt liv. Djevelens mål var å stanse oppfyllelsen av alle Guds løfter/profetier.
Da Stefanus utla Guds ord som oppfylt i Jesus, skrek de Skriftlærde mot ham og steinet ham. Det samme skjedde med apostlene: Når de proklamerte at Skriftene hadde fått sin oppfyllelse i Jesus, ble de forfulgt.
Martin Luther sa at det er når Ordet, Evangeliet, at «slangens hode blir knust» (jfr. 1. Mosebok 3,15). Luther identifiserer Jesus, Ordet, med det forkynte ordet. Hver gang Guds ord leses og forkynnes, er det et angrep på djevelen. Derfor må vi ikke undres om han går til motangrep.
Kirkens historie beviser at det er slik. Hvorfor var det farlig for de første Jesustroende å forkynne at Skriftene i GT var oppfylt i Jesus?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvorfor var det farlig for de første kristne gerasjoner å forkynne Bibelens Jesus som Herre? Hvorfor hindret djevelen oversettelse av Bibelen til folkenes egne språk helt fram til reformasjonen.
Hvorfor skapte oversettelsene så mye strid? John Wycliffe (f. 1328) startet oversettelse av Bibelen til engelsk. Han ble forfulgt av erkebiskopen som bare ville ha Bibelen på latin, et språk bare de lærde kunne lese.
Erkebiskopen kalte Wycliffes lære for «slangens gift». William Tyndale (f. 1494) fortsatte Wycliffes arbeid. Her var motstanderne både geistlige og kongelige i skjønn forening. I 1536 ble Tyndale hengt på en stake og brent.
Teologiprofessor Johann Huss (f. 1372) i Tsjekkia var inspirert av Wycliffe. Men også hans forkynnelse og undervisning endte med at han ble dømt og brent som kjetter.
Kommunistregimene kjempet mot kirken og kristen forkynnelse. Bibelen var en farlig bok for den kommunistiske ideologien og ble dermed forbudt.
«Broder Andreas» og organisasjonen han ledet, Åpne Dører, har smuglet millioner av bibler inn i lukkede land. Smuglet, fordi Bibelen var en ulovlig bok. Under nazismen ble Bibelens innhold forsøkt forandret, ikke minst fordi den var en «jødisk bok».
Jesus skulle være germansk. «Deutsche Christen» lot seg forføre, men de som holdt fast på Bibelens ord, «Die Bekenntniskirche», ble forfulgt.
Når lederen av den etiopiske Mekane Yesus-kirken, Gudina Tumsa, forkynte ut fra Daniels bok, skalv de kommunistiske lederne. Til sist henrettet de ham. Åpne Dører har laget filmen «Den farlige boken» om kristne i Eritrea. Diktaturregimet frykter Bibelen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I dag må Åpne Dører «smugle» bibler inn i muslimske land. Den er «farlig» fordi den forkynner sannhet og håp og setter mennesker fri. For de religiøse og politiske myndighetene er den farlig.
I Vesten er det allerede sagt at deler av Bibelen er å betrakte som «hatlitteratur». Vi må ikke undre oss om lesing og forkynnelse av Bibelen angripes.
Men desto mer må vi være frimodige og sterke. Som Jesus i møte med djevelen, som de første kristne i møte med de religiøse lederne, som reformatorene, som forfulgte kristne i dag.
Det oppmuntrende er: Guds Ord er kraftig. Det omskaper menneskeliv og skaper vekkelse. Ingenting, heller ikke forførelse og forfølgelse, kan overvinne Guds Ord, Bibelen.
