For at det aldri skal skje igjen

Jødenes historie i Norge fra krigsårene 1940-1945 er en grusom historie.

Torsdag 26. november var det 78 år siden fangeskipet «Donau» forlot utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo med 532 jøder om bord: 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.

«De ble stuet sammen i to lasterom, kvinner og barn i det ene og menn i det andre. Mange om bord tenkte først at transporten skulle gå nordover til en arbeidsleir i Norge, men «Donau» gikk med kurs sørover gjennom Øresund. De kunne etter hvert se det opplyste Sverige på babord side og det mørklagte Danmark på styrbord side. På grunn av sterk storm i Østersjøen ble «Donau» forsinket og ankom havnebyen Stettin om formiddagen 30. november. På kaien ble jødene fra Norge overlatt til tysk sikkerhetspoliti og vaktmannskaper fra ordenspolitiet. Transporten gikk videre med tog, og 1. desember ankom jødene fra Norge utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Alle barn, kvinner og menn som ble definert som arbeidsudyktige, ble drept samme dag – til sammen 346 personer. I alt 186 menn i alderen 15–50 år ble registrert som arbeidsdyktige fanger. Bare ni overlevde verdenskrigen» (Aftenposten 20. april 2014.)

Skipsklokken til «Donau» er i dag plassert på Holocaust-sentret i Oslo, som et symbol på forsøket på å utrydde alle jøder i Norge.

Jødenes historie i Norge fra krigsårene 1940-1945 er en grusom historie.

Etter at arkivene etter det tidligere statspolitiet og kildematerialet fra rettssaker i Norge under rettsoppgjøret etter krigen er åpnet og gjort tilgjengelig har også mange nordmenn satt søkelyset på hva som egentlig skjedde under krigen.

Jødenes historier fra krigsårene har også blitt en del av samfunnslivet de siste årene og mange bøker om disse forholdene er kommet ut de siste årene.

Studier av artikler fra norske aviser fra denne tiden er også en kilde til hvordan samfunnets oppfatninger har vært gjennom den nyere jødiske historie i Norge.

I julen er det premiere på filmen «Den største forbrytelsen» fra boken med samme navn skrevet av Marte Michelet. Filmen handler om tilintetgjørelsen av jødene under 2. verdenskrig i vårt eget fedreland. Filmen er basert på virkelige hendelser.

I Lindmo fredag 27. november ble skuespilleren Jørgen Oftebro og Eliana Hercz, jødisk veiviser ved det mosaiske trossamfunn intervjuet.

Oftebro spiller jøden Charles Braude. Natt til 26. oktober 1942 ble han arrestert samtidig som andre mannlige jøder, og deretter ført til Berg konsentrasjonsleir. Siden han var gift med en ikke-jødisk kvinne, ble han ikke deportert til en dødsleir.

Han ble værende på Berg fram til rett før krigen ble slutt. Da ble han, sammen med andre mannlige jøder i samme situasjon, sendt til Sverige.

Det var tydelig at den tøffe skuespiller rollen som Oftebro hadde spilt hadde gjort et sterkt inntrykk på ham. Oftebro fortalte at han mente at forfølgelsen av jødene under krigen i Norge var blitt «underfortalt».

Eliana Hercz fortalte om sitt arbeid som formidler om av jødenes situasjon under krigen. Hennes bestefar hadde vært fange i konsentrasjonsleirer i Europa under krigen.

Han hadde tiet om sitt tidligere fangeopphold i men da det kom opplysninger om at enkelte mente at Holocaust ikke hadde eksistert fortalte han sine fryktelige minner.

I dag ser vi hvordan antisemittismen øker i Europa. Vi er inne i en tid hvor jøder og Israel er blitt en hoggestabbe for mange av verdens nasjoner. La oss holde øynene opp og se på jødeforfølgelsen som den kreftsvulsten den har vært og ikke minst er i dag også.

Historiske opplysninger om de faktiske forhold er ofte den beste lærdom for oss alle og påminner oss om at det som skjedde under krigen aldri må skje igjen.