«Når det gjelder aksepten for at noen velger å etablere skoler basert på eget trosgrunnlag, virker det imidlertid som om rommet blir stadig trangere», skriver KFF-leder Jan Erik Sundby (bildet).

Brennpunkt

KFF skal ikke ta stilling til om det er kritikkverdige forhold ved skolen. Det overlater vi til myndighetene som har tilsynsansvar med skolen. 

DELK startet egne skoler i 1860-åra. Disse finnes fortsatt. Allerede 15 år etter dissenterloven aksepterte staten at frittstående menigheter etablerte skoler basert på eget trosgrunnlag.

Denne muligheten til å etablere skoler basert på livssyn eksisterer fortsatt og er i dag hjemlet i friskoleloven. Det er i dag 86 kristne grunnskoler i landet som gir plass for litt over en prosent av landets grunnskoleelever.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Siden 1860 har det skjedd mye med lovgrunnlaget. Et viktig vern for livssynsskoler er å finne i menneskerettene.

I den årlige budsjettinnstillingen bruker komiteen å uttale dette om friskolekapittelet: «Komiteen mener friskoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.»

Komiteen kunne også tatt med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13,3 hvor det står om foreldre: «… å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»

Det har også skjedd mye med samfunnet siden 1860. Vi har blitt åpnere, mer mangfoldige, tolerante og multikulturelle, sies det.

Når det gjelder aksepten for at noen velger å etablere skoler basert på eget trosgrunnlag, virker det imidlertid som om rommet blir stadig trangere. Det gjelder særlig skoler basert på et konservativt teologisk syn.

Guds Menighet i Lofoten har nylig blitt omtalt i NRK-programmet Brennpunkt. Dette kirkesamfunnet driver de to friskolene Ørsnes og Vikten.

I Brennpunkt kom det fram kritikk mot skolevirksomheten. KFF skal ikke ta stilling til om det er kritikkverdige forhold ved skolen. Det overlater vi til myndighetene som har tilsynsansvar med skolen.

Det vi vet er at skolene driver etter samme regelverk som andre friskoler. Det betyr blant annet at skolene har egne læreplaner eller egne tillegg til de offentlige planene, alt godkjent av offentlige myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Få av Dagens lesere vil tilslutte seg Guds Menighets bekjennelsesgrunnlag. Like fullt håper jeg at annerledes troende støtter opp om de rettene som foreldre har til å drive egne skoler og at staten ikke skal frata foreldrenes muligheter til å velge skole.