Norge, Israel og FN

Norge har vunnet et sete i FNs sikkerhetsråd. Hva skal denne plassen brukes til?

I inneværende sesjon, nr. 75, i FNs Generalforsamling, fremmes det 17 resolusjoner hvis siktemål er å angripe Israel. For resten av verden er tallet 7.

Én som kritiserer henholdsvis Iran, Syria, Nord Korea og Myanmar, én som fordømmer USAs embargo av Cuba og to rettet mot Russland grunnet situasjonen på Krim. Av de 17 fordømmelsene av Israel ser det ut til at EU, inkludert Norge, vil støtte 13 av dem.

Det foreligger altså ifølge FNs Generalforsamling ingen grunn til å kritisere land som Kina, Venezuela, Saudi Arabia, Cuba, Tyrkia, Pakistan, Hviterussland, Vietnam eller noen andre 175 land. Det er oppsiktsvekkende tall, og er vanskelig å tilskrive noe annet enn den antisemittiske understrøm som råder i FN og dermed i mange land i verden. Det er faktisk direkte skremmende.

Norge har i dag en borgerlig regjering. Hvordan kan KrF sitte i en regjering som stadig fordømmer Israel med antisemittiske undertoner og samtidig fyke rundt på kristne sommerleirer og hevde de er Israels venner?

Hvordan kan Frp unngå å bruke sin innflytelse og tidligere deltagelse til å få stanset dette voteringsmønsteret i FN? Hvordan kan vi ha en statsminister og utenriksminister fra Høyre med så dårlig gangsyn? Og hvem skal Israels venner stemme på for å få endret på dette mønsteret?

Statsminister Netanyahu omtalte staten Israel som nasjonenes jøde. Den antisemittismen som var rettet mot jøder på individnivå tidligere, blir i dag rettet mot jødestaten blant nasjonene i internasjonale fora. Det er intet samsvar mellom realitetene og resolusjonene.

Israel er Midtøstens fyrtårn av frihet og demokrati i et mørkt hav av totalitære stater og undertrykkelse. Israel har vist seg villig til å ta smertefulle grep i håp om fred. Israel viser en tilbakeholdenhet i forhold til sin kapasitet som er oppsiktsvekkende, og som ingen av hennes fiender ville vært i nærheten av å ville etterligne. Dette har da også ført til at under President Trumps ledelse har Israel og hennes arabiske naboer en etter en inngått nye fredsavtaler og lagt grunnlaget for håp i regionen. De arabiske nasjonene og Israel ser nå de gjensidige fordelene av samarbeid og kooperasjon.

Imens i FN kommer det Israels-fordømmende resolusjoner som perler på en snor ansporet av land som selv har grove overgrep mot befolkningen på samvittigheten og sliter med undertrykkelse av minoriteter og mangel på frie valg, frie medier, trosfrihet og ytringsfrihet.

Den siste resolusjonen rettet mot Israel for noen dager siden stod Syria, Venezuela og Nord Korea bak. Norge stemte med disse landene mot Israel og USA.

Quo vadis Norge? Neste år er det valg. Vi trenger en grundig utskiftning på Stortinget, og vi trenger en ny kurs for Norge – også i utenrikspolitikken.