FELLES KAMP: I kampen mot utny
...
FELLES KAMP: I kampen mot utnyttelsen og tvang må alle med. Kirkene står sammen i kampen mot moderne slaveri, skriver generalsekretæren i Norges Kristne Råd. Bildet er tatt under en markering som samlet 2.700 deltakere foran Stortinget i 2015. Foto: Herman Frantzen
debatt
Moderne slaveri er vårt ansvar
Del
Som enkeltpersoner og som fellesskap kan vi ikke snu oss bort. Gjennom varer og tjenester vi kjøper, kan 
vi være indirekte medansvarlige for grov utnyttelse 
i leverandørkjeder eller på byggeplasser i Norge.

I kjølvannet av Covid-19 varsler ILO om 300 millioner tapte jobber og en økning i barnearbeid for første gang på 20 år. Økonomisk desperasjon øker risikoen for at flere blir utnyttet.

Allerede før koronapandemien var det opp mot 9000 personer som befant seg i ulike former for utnyttelse i Norge og 40 millioner globalt i tvangsarbeid og tvungen prostitusjon, tvangsekteskap, organtyveri og tvang til krigstjeneste eller kriminalitet. Disse realitetene engasjerer kirkene.

Kevin Bales, en av nestorene innen bekjempelse av moderne slaveri, siterer William Wilberforce i en av sine bøker at viten om vår tids slaveri bør forplikte og forandre måten vi ser verden på: «You may choose to look the other way, but you can never say again that you did not know.»

Derfor valgte Norges Kristne Råd i 2016 å rette mer søkelys på menneskehandel og moderne slaveri gjennom en felles årlig aksjonsuke. «Global uke mot moderne slaveri» har til nå samlet minst 18.000-20.000 personer på mer enn 350 arrangementer landet rundt.

Formålet med Global uke mot moderne slaveri er å bevisstgjøre, inspirere, utruste og utfordre enkeltpersoner, kirker, menigheter og organisasjoner til bekjempelse av og konkret handling mot moderne slaveri – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Som enkeltpersoner og som fellesskap kan vi ikke snu oss bort. Gjennom varer og tjenester vi kjøper, kan vi være indirekte medansvarlige for grov utnyttelse i leverandørkjeder eller på byggeplasser i Norge.

Dersom vi skal oppnå bærekraftsmålene, må vi alle bidra både på lokalt og nasjonalt plan. Ikke minst må de som står i fare for å bli utelatt bli prioritert.

Millioner av mennesker lever i dag under slavelignende forhold, de er utelatt fra samfunnsgodene og opplever daglig krenkelser, vold og tvang. Det skjer også her i Norge.

Men det er ikke bare mørke. Vi ser overlevende som mot alle odds bryter ut av tvangen. Det gjøres mye godt arbeid av myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Og det finnes handlinger vi alle kan bidra med – som enkeltpersoner og som kristne fellesskap.

Årlig gjør menigheter i Norge innkjøp for millioner av kroner. Alt ifra kaffe, rekvisita, mat, blomster, elektronikk, og renholds- og oppussingstjenester. Kan innkjøpene brukes mer målrettet som et verktøy i rettferdskampen?

Vi ønsker å se at det kommer konkret handling ut av informasjonskampanjene vi har hatt. Derfor har Norges Kristne Råd gjort en undersøkelse blant 20 innkjøpsansavarlige i 8 kirkesamfunn.

Undersøkelsen viste at ønsket om å velge etisk er der, men at det er noen barrierer som står i veien - spesielt kunnskap om hvilke varer som faktisk er etiske og tilgjengeligheten av disse varene.

Funnene understreker behovet for en Åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet, sammen med gode veiledere som loser oss gjennom varemangfoldet.

Undersøkelsen ble en påminner om å løfte merkeordninger som allerede finnes og som tar oss mye nærmere «etikk i butikk» enn umerkede varer: Fairtrade, UTZ og Svanemerket er eksempler på dette. Norges Kristne Råd vil også anbefale kirkene å bruke KNIF sine framforhandlede etiske produktavtaler.

Dessverre ser det ut til at Covid-19 får svært negativ effekt på bekjempelsen av moderne slaveri. Millioner av mennesker mister jobbene sine, og de som har en jobb, må levere raskere og jobbe for lavere lønn eller lønn de ikke kan leve av. Når familier mister inntektsgrunnlaget sitt, blir de tvunget til å la barna jobbe for å skaffe mat på bordet.

Allerede utsatte grupper står i fare for å bli grovere utnyttet eller i enda større grad glemt. Bak hvert tall i rapportene er en kvinne, jente, gutt, eller mann, som utsettes for bedrag, nedverdigende tvang, elendig eller ingen betaling, psykisk eller fysisk maktmisbruk, frihetsberøvelse og overgrep.

Mangel på utdannelse eller kunnskap gjør at de ofte ikke kjenner til sine rettigheter og mangel på muligheter gjør at de i liten grad kan velge hvordan de vil leve sine liv.

Situasjonsbildet er alvorlig og hindringene for å kunne oppnå en mer bærekraftig framtid er store. I særlig grad går det ut over kvinner, jenter og barn.

Korona-pandemien fører betydelig flere kvinner enn menn ut i ekstrem fattigdom, og vi risikerer å bli tatt mange år tilbake i kampen mot likestilling.

Hva er et menneske verdt? Det kan ingen tallfeste. Heldigvis. Gud skapte alle mennesker i sitt bilde, hver person er unik og har en verdi som ikke kan devalueres. Likevel ser vi at mange mennesker behandles som varer som kan kjøpes og selges.

En av kirkens kjerneoppgaver er å kjempe for sosial rettferdighet. Jesus reagerte på urett. Han tok makten i tale og utropte at han var kommet for å sette undertrykte fri. Han så de som var tilsidesatt i samfunnet, og behandlet dem med respekt, omsorg og verdighet.

Moderne slaveri er en form for kynisme og urett som vi ikke kan lukke øynene for, det er Guds eget skaperverk som krenkes.

Handelen med mennesker stoppet aldri, det er stadig en av de største illegale økonomiene med milliarder i årlig profitt. Prisen på et menneske er i dag 30 ganger lavere enn i det 19. århundre.

Vi ser at den globale etterspørselen etter billige tjenester og varer blandet med krig, korrupsjon og vanstyre er drivere bak utnyttelsen. Norske selskaper kan uvitende tjene på moderne slaveri gjennom varer eller tjenester vi kjøper.

Forrige mandag leverte 31 kirke- og organisasjonsledere i Norges Kristne Råd et opprop til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad for en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov.

Vi ser at lovverk er avgjørende for å få reelle endringer i det globale og nasjonale markedet av varer og tjenester. Vi mener det haster med å få på plass lovverk som tydelig rammer inn krav om anstendighet og respekt for menneskerettigheter hvor norskregistrert virksomhet er involvert.

Når vi som kirker engasjerer oss, er det fordi dette handler om nestekjærlighet, om ansvarlig forvaltning av natur- og menneskelige ressurser, og om standarder som ikke kan fires på.

Som medlemskirker og observatører i Norges Kristne Råd står vi samlet sammen med Koalisjonen for ansvarlig næringsliv bak ønsket om en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov. Norge har nå en historisk mulighet til å ta internasjonalt lederskap i å sette den høyeste standarden for et etisk næringsliv.

Vi vil gi honnør til statsråden for at arbeidet med ny lov er løftet til et nytt nivå, hvor det ikke bare handler om åpenhet, men at selskaper skal utøver aktsomhet og at menneskerettigheter er kommet inn mye sterkere.

Med oppropet ber vi Statsråden føre det gode og viktige arbeidet helt i mål. Kirkene står sammen i kampen mot moderne slaveri.

Årets aksjonsuke er nå over. Kanskje er du en av dem som har lært noe nytt om moderne slaveri? Kanskje har du nå bestemt deg for en konkret handling du vil gjøre?

Vi trenger alle en vedvarende bevissthet – det er våre hverdagsvalg det står om. Vi kan ikke skyve ansvaret over på andre og forvente at de skal gjøre jobben.

I kampen mot utnyttelsen og tvang må alle med. Som statsminister Erna Solberg sa det i sin appell under Global uke: «Endringer trenger ikke koste penger. Det største og viktigste slaget mot moderne slaveri står om holdninger, at vi er årvåkne og bryr oss om lokale og globale forhold».

Sammen kan vi gjøre en forskjell og bekjempe en av vår tids største utfordringer – at våre medmennesker utnyttes i slaveri. Det kunne vært oss, om vi var født inn i andre vilkår.

moderne slaveri,menneskehandel,debatt,meninger,korona,koronaviruset,erhard hermansen,slaveri