Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Skapelse, tro og vitenskap
Del
På mange områder vil en ateistisk naturvitenskapsforsker kunne komme til riktige konklusjoner i sin forskning. Derimot vil han avgjort famle i mørke når det gjelder å forklare livets og universets opprinnelse. 

Foreningen Skaper har denne høsten utgitt den tverrfaglige læreboken for ungdomsskolen «Guds verden». Sammen med flere rektorer og lærere på ulike skoler har jeg vært med i bokens redaksjonsråd.

Et hovedsiktemål med boken er å gi en kortfattet og enkel innføring i et bibelsk verdensbilde, hvor både teologi og naturvitenskap ses i sammenheng med hverandre, og det ikke er noen motsetning mellom naturvitenskapen og en historisk-bokstavelig lesning av 1Mos 1–11.

Både boken og bokens forfatter, Andreas Årikstad, har blitt møtt med sterk kritikk. Boken blir avvist som vitenskapelig uholdbar. Sågar har kritikken gått så langt at den har blitt fremstilt som farlig for troslivet til unge mennesker. Her er det avgjort behov for noen avklaringer.

I sin bok Troens fundamenter gir Aksel Valen-Sendstad en grunnleggende forklaring på hvorfor spenning ofte har oppstått mellom teologi og naturvitenskap (Forlaget Kolon, Århus 1996, s. 169ff).

For det første sier han at den ofte påståtte konflikt mellom tro og vitenskap er falsk. Slik er det fordi Gud Herren er skaperen og opphavet til både troen og Guds åpenbaring i Bibelen på den ene side, og virkeligheten slik vi møter den i skaperverket på den annen side.

For det annet konkluderer han med at en spenning oppstår kun når enten teologien eller naturvitenskapen går ut over sitt kulturoppdrag og mandat.

Når Skriften skal trekkes inn i en drøftelse i skjæringsfeltet mellom tro og vitenskap, må det klarlegges på Skriftens egne premisser hva den sier og mener i en gitt tekst.

Når det gjelder skapelsesberetningen mener Valen-Sendstad at Skriften helt klart gjør krav på å gjengi hva som rent historisk har skjedd.

Dersom naturvitenskapen vil rokke ved de historisk gitte kjensgjerninger i Skriften, går den ut over i sitt mandat. Vi står overfor et meget typisk eksempel på dette når fagrådet i fagsjekk.no i Dagen 5. oktober med vitenskapen i hånd hevder at det er usannsynlig med en verdensomspennende flom, stikk i strid med Skriftens klare historiske vitnesbyrd (1Mos 7:17–24; 2Pet 3:5–7).

For det tredje sier Valen-Sendstad at dersom vi skal snakke om et sant verdensbilde i vitenskapelig forstand, må dette være altomfattende, og dermed også immanensoverskridende, nemlig «åpen for og faktisk medregne, det irrasjonale, uforklarlige, ikke-tilgjengelige og transcendente».

En vitenskap som i utgangspunktet avviser det transcendente (en evig og allmektig Gud, skapelse av intet, Guds underfulle inngripen i og opprettholdelse av det skapte, underet osv.) vil med hensyn til mange spørsmål vitenskapen arbeider med famle i mørke og være bundet til å komme til helt eller delvis feilaktige konklusjoner.

På mange områder vil en ateistisk naturvitenskapsforsker kunne komme til riktige konklusjoner i sin forskning. Derimot vil han avgjort famle i mørke når det gjelder å forklare livets og universets opprinnelse.

Fordi utgangspunktet er forfeilet og korrumpert må konklusjonene bli falske. Han arbeider nemlig med en begrenset forståelsesramme i sitt forskningsarbeid og en manglende åpenhet i møte med naturen – nemlig at det finnes en allmektig Gud og skaper.

Vil fagrådet i fagsjekk.no, Espen Ottosen, Bjørn Are Davidsen og andre av våre kristne meningsmotstandere hevde at det er noe kontroversielt i en slik påstand? Vi mener at dette er en nødvendig og følgeriktig bekjennelse på Skriftens og første trosartikkels grunn.

Jeg vil peke på tre forhold ved Guds åpenbaring i Bibelen som får de mest fundamentale konsekvenser for den naturvitenskapelige forskning, men som en forsker med et ateistisk utgangspunkt vil avvise.

For det første det faktum at Gud skapte av intet. Dersom man med ulike vitenskapelige dateringsmetoder skulle datere en stein som var skapt av intet for én dag siden, ville man ikke kunne gi en riktig datering. Det må erkjennes at dette er en problemstilling som vitenskapen med sine metoder er helt ubehjelpelig overfor.

For det andre det faktum at Gud på grunn av syndefallet forbannet jorden og la hele skapningen under forgjengelighet (1Mos 3:17; Rom 8:20).

Det ligger utenfor enhver menneskelig erkjennelse å få overblikk over konsekvensene av dette, og hvordan dette har gitt sine mange konkrete utslag i skaperverket, herunder kartlegge de biologiske og geologiske konsekvensene av dette.

For det tredje det faktum at Gud etter skapelse og syndefall, opprettholder og griper inn i sitt skaperverk. Dette skjer både gjennom undergjerninger og domshandlinger som ofte ligger utenfor naturvitenskapens og fornuftens erkjennelsesområde.

Gud har lagt en lovemessighet og orden ned i sitt skaperverk, men kan selv hvor og når han vil gripe inn og rokke ved denne orden og lovmessighet. En av de mest, konsekvensrike inngripener fra Guds side i skaperverket var den verdensomspennende syndfloden.

I læreboken «Guds verden» ønsker vi å fremheve at de ovenfor nevnte forhold gir noen helt bestemte konsekvenser for naturvitenskapen, og ta konsekvensene av dette ved å peke på mulige naturvitenskaplige forklaringer, gitt av kompetente fagfolk og vitenskapelige miljø, som underbygger Skriftens historiske vitnesbyrd og ikke benekter eller bortforklarer det.

Vi mener at det er et stort behov for denne lærerboken hvor kristne ungdommer får en enkel innføring i en alternativ, naturvitenskapelig tenkning til den rådende og i stor utstrekning ateistisk-naturalistisk grunnede evolusjonistiske som i virkeligheten er et bedrag.

debatt,meninger,konrad fjell,skapelse,skapelsen,vitenskap,vitenskapen,tro,andreas årikstad,guds verden